Kinas president Xi Jinping tar til orde for at landets valuta, yuanen, skal få en langt større rolle i verdensøkonomien. Han mener Kina må bygge en sterk valuta som kan utfordre dollaren, men erkjenner at veien dit blir lang.
Kinas president Xi Jinping har kommet med sin tydeligste oppfordring hittil om å gjøre yuanen til en global reservevaluta. Målet er at den kinesiske valutaen skal bli brukt mer i handel, investeringer og som reserve hos sentralbanker verden over, rapporterer bne Intellinews.
Uttalelsene ble publisert 3. februar i partiets ideologiske tidsskrift Qiushi, og er gjengitt av Financial Times. Ifølge Xi må Kina bygge en valuta som kan stå på egne bein internasjonalt.
– Kina må utvikle en kraftig valuta som er mye brukt i internasjonal handel, investeringer og valutamarkeder, og som kan få status som reservevaluta, sa Xi.
Les også: Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒
Vil utfordre dollaren
Xi mener en sterk valuta er nødvendig dersom Kina skal få større innflytelse over det internasjonale pengesystemet. Han pekte på behovet for solide institusjoner i ryggen.
– Det krever en sterk sentralbank, konkurransedyktige finansmiljøer og internasjonale finanssentre som kan trekke til seg kapital og påvirke globale priser, sa presidenten.
Uttalelsene ble opprinnelig holdt for regionale partitopper i 2024, men er først nå gjort offentlig. De speiler også ønsket i BRICS-landene om å redusere avhengigheten av amerikanske dollar.
Mindre dollar i handelen
Selv om dollaren fortsatt brukes i rundt 60 prosent av all internasjonal handel, har flere regioner allerede beveget seg bort fra den. Handelen mellom Kina og Russland skjer nå i stor grad i nasjonale valutaer.
Vestlige sanksjoner mot Russland har også bidratt til endring. Frysing av russiske sentralbankreserver på rundt 300 milliarder dollar (om lag 3 200 milliarder kroner) har gjort mange land mer skeptiske til dollaren.
– Flere sentralbanker reduserer nå andelen dollar i sine reserver, skriver Financial Times.
Lang vei til toppen
Yuanen har fått en tydeligere rolle etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, og er nå den nest største valutaen i handelsfinansiering, etter dollaren. Likevel er bruken som reservevaluta fortsatt lav.
Ifølge Det internasjonale pengefondet utgjorde yuanen 1,93 prosent av verdens valutareserver i tredje kvartal 2025. Til sammenligning stod dollaren for 57 prosent og euroen for 20 prosent.
IMF har samtidig bedt Kina ta tak i svakheter i økonomien. Fondsjef Kristalina Georgieva har pekt på lav prisvekst og en svekket valutakurs.
Kinesiske myndigheter avviser likevel at de holder valutaen kunstig svak.
– Kina har ingen intensjon om å bruke en svakere yuan for å skaffe seg handelsfordeler, sa sentralbankens visesjef Zou Lan nylig.
Analytikere mener det kan ta mange år før yuanen kan utfordre dollaren for alvor, men det politiske presset for endring øker.
