Westernfilmen er en sjanger for seg. USA opphøyde erobringen av Vesten og skrev legenden om sin egen historie.
Går man litt nærmere inn på temaet, oppdager man at fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag er det laget nesten 7500 filmer, og at tilbudet av westernfilmer er som i den reneste krambod. Det er et omfang som overgår – både i volum og levetid – alle andre filmsjangre. Ingen annen kategori har klart å overleve så mange tekniske og ideologiske omveltninger uten å gå tom: fra stumfilm til IMAX, fra svart-hvitt til bredformat, fra Hollywood-studioene til Italia. Hvordan forklare en slik livskraft i vår tid, der alt ser ut til å bli umoderne på et blunk? Eller sagt på en mer «viril» måte: Hva er det som gjør westernfilmen til en uslitelig sjanger?
Solen står opp i vest
Skyldes det en tilfeldighet? Westernfilmen oppstod i samme øyeblikk som den amerikanske grensen ble «stengt» etter den store folketellingen i 1890. Allerede den gang ble «stengingen» oppfattet som et av de siste øyeblikkene i eposet som grunnla Amerika. Landet ble til gjennom en uavbrutt jakt på territoriell ekspansjon. De store præriene ble tilbakelagt, og kampen med Det ville vesten førte med til at et helt folk ble endret. Det er et merkelig paradoks at denne symbolske endringen skjer i samme øyeblikk som filmen oppstår. Kanskje måtte det ene dø for at det andre skulle oppstå. Eller kanskje er det vi som ikke ser annet enn en grotesk ironi i dette. Det som i alle fall er sikkert, er at den gryende filmindustrien bemektiget seg den fortsatt varme asken og forvandlet Historien til myte.
Men hvem var egentlig først ute? Trolig The Great Train Robbery, regissert av Edwin S. Porter i 1903. Tolv minutters opptak i studio og utendørs. Det er slående hvor tydelig sjangerens koder allerede var på plass: togrøverier, halsbrekkende jakt til hest og rykende geværløp. Med sin nyskapende måte å klippe film på, ble kortfilmen en helt sentral inspirasjonskilde de nesten to tiårene. Grensen mellom hyllest og plagiat er hårfin, hele 2100 nye westernfilmer ble laget mellom 1903 og 1915! I stumfilmperioden hentet man stoff fra en virkelighet som lå tett opp mot publikums egen hverdag: Fortellinger om nybyggere som ble lurt, angrep på postvogner, utbyggingen av den vanvittige jernbanekorridoren som utbyggingen av jernbanenettet representerte, røykfylte salooner, fordrukne prostituerte og så videre. Hvis The Iron Horse gjorde jernbanen til selve bildet på en nasjonen i bevegelse – selve ryggraden som forente det industrialiserte Øst med det ville Vest – måtte man vente på storverket The Covered Wagon før eposet antok nærmest bibelske dimensjoner. Den ble tatt opp i Nevada og videre vestover og med over 4 000 statister, og gjorde et enda sterkere inntrykk.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
«Manifest destiny» og det amerikanske sivilisasjonsoppdraget 🔒
