Den russiske økonomien stimuleres av store offentlige investeringer i forsvar og militæret. Disse utgiftene skaper riktignok vekst, men også inflasjon. Når freden kommer, kan oppvåkningen bli brutal.
I år har Dimitri, en beskjeden kjøpmann i Kostino ved bredden av Jenisej – elven som deler Sibir i to – bestemt seg for å arrangere påskefeiringen i sitt eget hjem. I år faller den ortodokse påsken den 20. april, samme dag som den katolske, og han har hørt på TV-kanal én at Donald Trump, «vår presidents venn», har lovet å få slutt på krigen denne datoen. Derfor må han kjøpe en hel del egg og skaffe maling i alle farger for å dekorere dem, i tillegg til alle andre nødvendige ingredienser. Egg? Prisen har økt fra 130–150 rubler dusinet (1,3 til 1,5 euro) til 200 rubler, men vil den stige enda mer på grunn av den høye etterspørselen? Bør han bestille dem på forhånd? Riktignok steg lønnen hans med 10 % i fjor, som samsvarer med den offisielle inflasjonsraten, men han vet at dette bare er et gjennomsnittlig statistisk tall.
Er inflasjonen i Russland til å leve med?
For å bremse det kraftige inflasjonspresset – som ligger langt over sentralbankens mål på 4 prosent – har sentralbanksjef Elvira Nabiullina satt styringsrenten opp til 21 prosent og holdt den der. Dette til tross for at mange i industrien, som sliter med så høye renter, har tryglet Kreml om å få dem senket. Bankenes utlånsrenter ligger nemlig på 30 %. Ingen småbedrifter kan låne til slike betingelser!
I alle fremvoksende økonomier gjør en slik inflasjonsrate det vanskelig å betjene sin utenlandsgjeld, gitt at valutaen svekkes. Når det gjelder Russland, fremstår statsgjelden som lav sammenlignet med de fleste europeiske land eller Japan; den ligger på rundt 17–20 % av BNP. I tillegg har Russland et betydelig reservefond, som fremdeles er omfattende selv om nær halvparten av det (235 milliarder euro) er frosset, men ikke beslaglagt.
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
Foreløpig synes denne situasjonen å være håndterbar. Men Dimitris dilemma er fortsatt uløst. Det er det samme for millioner av russere som ikke bor i de store byene, eller som ikke arbeider i systemets melkekyr: de væpnede styrkene, ordensmakten, siloviki (red. anm. viser til personer med bakgrunn fra sikkerhetsapparatet i Russland, særlig etterretning, politi og militæret, som har fått politisk eller økonomisk makt), energisektoren eller våpenindustrien.
Ble det militærindustrielle komplekset kunstig oppblåst av krigen?
Den ekstraordinære økningen i krigsrelaterte utgifter – som har triplet seg på under fire år – forklarer den gode helsen i russisk økonomi. De utgjør 6,8 % av BNP og 40 % av budsjettutgiftene, og står for 40 % av den russiske veksten.
Hvis man legger til sikkerhetsutgiftene, når det 8,7 % av BNP. De gamle «stålspiserne» fra sovjettiden er i full sving igjen og bryr seg lite om smør eller egg. Nær en million russere har begynt å jobbe i forsvarsindustrien, der de tjener gode lønninger. Kanskje de har det franske moralist-utsagnet fra Chamfort i bakhodet: «Krig gir mannen mat – så lenge den ikke tar livet av ham.» Men i dagens Russland er virkeligheten en annen: En soldats død gir familien mer penger enn han ville ha tjent gjennom et helt liv med arbeid.
For russere som bor i avsidesliggende områder, slik som Dimitri, lønner det seg å delta i krigen: I gjennomsnitt mottar de 2 300 euro i måneden når de kjemper i frontlinjen, mens Dimitris månedslønn kun er 700 til 800 euro. Når en soldat dør i Ukraina, får de pårørende «coffin money», som kan beløpe seg til så mye som 150 000 euro – et astronomisk beløp sammenlignet med hva mange av dem som verver seg, ellers har å rutte med. Denne plutselige rikdommen gir et økonomisk løft til pengesvake regioner i Russland.
Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
Men selv om enkelte snakker om fremveksten av en ny middelklasse, er det sannsynlig at dette bare er kortvarig. Freden vil komme før eller siden, og da vil bonusene forsvinne, lønningene stagnere eller falle, og sparepengene vil bli utarmet av inflasjonen. Denne berikelsen kan forvitre like raskt som den oppsto. I mellomtiden har de mest kyniske sett muligheten for profitt: Den koreanske finansavisen Mail Business Newspaper rapporterer at prisen på kister i Russland har skutt i været med 74 % siden krigens start.
Krigens slutt kan føre til resesjon
Dette forklarer at veksten i økonomien var sterkere i 2024 (4,1 %) enn den var i 2023 (3,6 %), som likevel var et «godt» år. Man forventer en begrenset vekst på 1,5–2 % i 2025, ettersom krigsutgiftene har nådd toppen. Dersom freden skulle inntreffe tidlig sommeren 2025, risikerer den russiske økonomien, som har vært «dopet» av høye utgifter, å få en hard landing. Den må omstilles enda en gang, en lang og kostbar prosess.
Før sommeren må Moskva ta vanskelige valg: øke eller redusere militærutgiftene, bremse veksten, drive opp inflasjonen eller senke russernes levestandard. Akkurat nå kan Dimitri feire Pashka med prakt og stas, men hva med morgendagen? Konflikten med Ukraina vil trolig få varige virkninger for folks økonomi og for ulikhetene mellom fattig og rik. Ifølge det russiskspråklige grave-nettstedet The Insider har forskjellene allerede økt siden 2022, og det kan bli verre. Middelklassen og arbeiderklassen er allerede de store taperne i denne krigen. De mest velstående blir stadig rikere. «Et vesen som venner seg til alt – det er, tror jeg, den beste definisjonen man kan gi av mennesket», skrev Dostojevskij, minnes Dimitri.
Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒
