Stater verden over pøser nå inn penger for å holde hjulene i gang. Store budsjettunderskudd og kraftige stimuleringspakker løfter veksten på kort sikt, men økonomer advarer om at regningen kan bli høy.
Verdensøkonomien får i økende grad fart av statlige budsjetter, ikke av privat vekst. Etter flere år med kriser har mange land lagt spareplanene til side og satser i stedet på omfattende offentlige utgifter, finansiert med store underskudd, skriver Wall Street Journal.
Ifølge beregninger fra JPMorgan kan den globale veksten øke til rundt 3 prosent i årlig takt det neste halvåret, mye takket være statlige tiltak. Samtidig skjer dette i en periode med lav arbeidsledighet og høyere renter, noe som gjør strategien risikabel, ifølge flere økonomer.
– Det er et varselsignal. Det viser hvor sårbare de avanserte økonomiene er under overflaten, sier sjeføkonom Neil Shearing i Capital Economics.
Europa særlig utsatt
Europa trekkes frem som spesielt sårbart. Med svak privat etterspørsel er det i stor grad staten som holder økonomien oppe. Samtidig skaper økte handelsspenninger, blant annet knyttet til Trumps utspill om Grønland, ekstra usikkerhet.
I USA og Tyskland ventes offentlige tiltak å løfte veksten med rundt ett prosentpoeng i år, ifølge Apollo Global Management. I Japan er bidraget anslått til et halvt prosentpoeng. Kina går enda lenger, med et samlet budsjettunderskudd på nær 9 prosent av BNP for andre år på rad.
Pengene skal møte flere utfordringer samtidig. Myndigheter forsøker å støtte bedrifter presset av kunstig intelligens, toll og kinesisk eksport. Samtidig brukes det store summer på opprustning, grønn omstilling og omsorg for stadig eldre befolkninger.
Underskudd i stedet for skatt
Tidligere ville slike satsinger blitt finansiert med høyere skatter. I dag vegrer politikerne seg for å sende regningen direkte til velgerne. I fjor lå budsjettunderskuddene i snitt på 4,6 prosent i rike land og 6,3 prosent i fremvoksende økonomier, ifølge IMF.
I USA ventes underskuddet i år å bli rundt 6 prosent av BNP, delvis for å holde skattene lave. Goldman Sachs anslår at amerikansk økonomi vil vokse med 2,5 prosent i år, opp fra rundt 2 prosent i fjor.
– Geopolitikken har endret seg, og land må i større grad tenke på egen handlefrihet, sier Sahir Khan, tidligere budsjettansvarlig i Canadas parlament.
Canada vedtok i november nye utgifter på 140 milliarder canadiske dollar (om lag 1 050 milliarder kroner) over fem år, blant annet til havner og handelsinfrastruktur. Også i Europa lover partier som tidligere talte for streng budsjettdisiplin, nå mer pengebruk.
Les også: WEF: Geoøkonomisk konfrontasjon er den største globale risiko i 2026
Kan bli tvunget til kutt
Den kraftige pengebruken har foreløpig ikke utløst en ny gjeldskrise. Mange regjeringer erfarte under pandemien at økte utgifter ikke ga umiddelbare markedsreaksjoner.
Likevel advarer flere om at situasjonen kan snu. Rentekostnadene på amerikansk statsgjeld er mer enn doblet på fire år. I både Tyskland og Japan har utgiftene til gjeldsbetjening økt kraftig.
– Jeg er ganske bekymret. Renteregningen er svært høy i historisk sammenheng, sier økonomiprofessor Ricardo Reis ved London School of Economics.
Flere økonomer mener enkelte land på sikt kan bli tvunget til å øke skattene eller kutte i utgiftene dersom investorenes tillit svikter.
IMF: Verdensøkonomien holder stand – men hviler på et smalt fundament
