Midt under en regjeringsstans har USAs samlede statsgjeld nå passert 38 billioner dollar (rundt 430 000 milliarder kroner) – den raskeste økningen på et billionbeløp utenom pandemien. Økonomer advarer om langsiktige konsekvenser for inflasjon, renter og kjøpekraft.
Ifølge en fersk rapport fra det amerikanske finansdepartementet har USAs bruttogjeld nådd 38 billioner dollar, bare to måneder etter at landet passerte 37 billioner. Den rekordraske økningen skjer mens deler av statsapparatet ligger nede i en budsjettkrise, skriver AP News.
– Økt gjeld gir økt inflasjon
Kent Smetters ved University of Pennsylvania, som tidligere arbeidet i finansdepartementet under president George W. Bush, sier til Associated Press at den voksende gjelden på sikt vil føre til høyere inflasjon og svekket kjøpekraft.
– Mange vil vite at barna og barnebarna deres skal ha det bra og kunne kjøpe et hus, sa Smetters.
– Men når inflasjonen forsterkes, mister folk gradvis kjøpekraft, og framtidige generasjoner får vanskeligere for å oppnå drømmen om å eie bolig, la han til.
USAs revisjonsorgan, Government Accountability Office (GAO), peker på flere konsekvenser av den økende statsgjelden: høyere lånekostnader på boliglån og billån, lavere lønninger fordi bedrifter får mindre midler til investering, og dyrere varer og tjenester.
Trump-administrasjonen hevder å ha bremset underskuddet
Finansminister Scott Bessent opplyste på plattformen X at budsjettunderskuddet fra april til september var på 468 milliarder dollar (rundt 5 300 milliarder kroner) – det laveste siden 2019.
Les også: Er dollarens storhetstid ved veis ende? 🔒
– I løpet av president Trumps første åtte måneder i embetet har han redusert underskuddet med 350 milliarder dollar sammenlignet med samme periode i 2024, sa Det hvite hus’ talsperson Kush Desai.
Desai la til at regjeringen satser på «robust økonomisk vekst, lavere inflasjon, økte tollinntekter og mindre sløsing og svindel».
Renteutgifter spiser opp budsjettet
Michael Peterson, leder for Peter G. Peterson Foundation, kalte milepælen på 38 billioner dollar «et urovekkende tegn på at politikerne ikke gjør jobben sin».
– Sammen med økende gjeld følger høyere rentekostnader, som nå er den raskest voksende delen av budsjettet, sa Peterson.
– Vi brukte 4 billioner dollar på renter det siste tiåret, men vil bruke 14 billioner de neste ti årene. Det fortrenger investeringer i framtiden og svekker økonomien for alle amerikanere, fortsatte han.
Ifølge Kongressens felles økonomikomité har USAs totale gjeld økt med 69 714 dollar (rundt 790 000 kroner) hvert sekund det siste året.
