Dersom USAs hjelp stanses permanent, vil det få store konsekvenser, særlig for land i Afrika og Midtøsten. Ifølge OECD har USA vært verdens største bidragsyter til internasjonal bistand.
Mellom 2014 og 2024 sto USAID for nesten halvparten av USAs samlede utbetalinger, med totalt 314,3 milliarder dollar (ca. 3 280 milliarder NOK). Utenriksdepartementet sto for 175 milliarder dollar (ca. 1 830 milliarder NOK), mens resten kom fra forsvarsdepartementet og andre statlige etater, melder Reuters.
Helse og nødhjelp hardest rammet
USAIDs bistandsprogrammer er i hovedsak sivile og dekker helse, rent vann, sanitærforhold og katastrofehjelp. Omtrent en tredjedel av midlene har gått til helseprosjekter, blant annet behandling av HIV/AIDS, tilgang til rent drikkevann og forbedring av mødre- og barnehelse.
I tillegg har USAID gitt betydelig støtte til matforsyning, husly og helsetjenester for mennesker rammet av naturkatastrofer og krig. Det er særlig land i Afrika som er sårbare. Program for bekjempelse av malaria i Kenya og Ghana har allerede stoppet opp, etter at de mottok henholdsvis 434 millioner dollar (ca. 4,5 milliarder NOK) og 334 millioner dollar (ca. 3,5 milliarder NOK) til dette formålet.
Les også: Trump-administrasjonen kutter 1 600 USAID-jobber i USA
Ukraina avhengig av amerikansk støtte
Ukraina, som er sterkt avhengig av amerikansk bistand for å bygge opp økonomien etter Russlands krig, står nå i en svært usikker situasjon. Landet har mottatt over 28 milliarder dollar (ca. 292 milliarder NOK) i økonomisk utviklingsstøtte fra USA, noe som utgjør nesten 90 prosent av all bistand til Europa og Eurasia innen dette området.
Den plutselige stansen i bistand kan også få store konsekvenser for HIV/AIDS-programmer i Afrika. FN har advart om at mer enn seks millioner mennesker kan dø av sykdommen de neste fire årene dersom bistanden forsvinner. Sør-Afrika, Kenya og Tanzania er blant landene som har mottatt mest støtte til HIV/AIDS-bekjempelse.
Forskjellige regioner, ulike behov
Mens Midtøsten og Nord-Afrika har mottatt mest bistand knyttet til sikkerhet og militære formål, har Afrika sør for Sahara vært den største mottakeren av helse- og humanitær bistand. Israel, Afghanistan og Egypt har vært de største mottakerne av amerikansk militærhjelp, mens Jordan har fått støtte innen flere sektorer, blant annet helse, utdanning og økonomisk utvikling.
Flere land, blant dem Marshalløyene, Mikronesia og Botswana, har vært sterkt avhengige av amerikansk bistand, med USA som kilde til over halvparten av deres utenlandske støtte.
Med Trump-administrasjonens beslutning om å fryse bistanden står mange land nå overfor stor usikkerhet om fremtidig økonomisk støtte.
