USA har innført nye sanksjoner mot væpnede grupper og selskaper som driver ulovlig gruvedrift og tjener på konfliktmineraler i Øst-Kongo.
Det amerikanske finansdepartementet har svartelistet fire aktører involvert i utvinning og handel i Rubaya, et område kjent for sine rike forekomster av strategiske mineraler, melder AllAfrica.
Tiltaket er rettet mot grupper som destabiliserer regionen ved å bruke tvangsarbeid og vold mot sivile, samt mot selskaper i både Kongo og Kina som samarbeider med disse gruppene for å utnytte mineralrikdommen under pågående uro.
– Handelen med konfliktmineraler tar liv, gir grobunn for korrupsjon og hindrer seriøse selskaper i å investere i Den demokratiske republikken Kongo, sa John K. Hurley, visefinansminister for terrorbekjempelse og finansiell etterretning.
Videre la han til at:
– Finansdepartementet vil ikke nøle med å gå etter grupper som fratar USA og våre allierte tilgang til kritiske mineraler som er avgjørende for vårt nasjonale forsvar.
En konflikt drevet av mineralrikdom
Øst-Kongo har i flere tiår vært herjet av væpnede grupper som kjemper om kontrollen over gull, coltan, wolfram og tinn. Disse mineralene er uunnværlige i alt fra smarttelefoner til batterier og forsvarsteknologi.
I praksis har mineralrikdommen bidratt til å forlenge voldsspiralen: væpnede grupper finansierer seg gjennom ulovlig utvinning, og lokalbefolkningen rammes av tvangsarbeid, utpressing og massakrer.
Rubaya, som nå er direkte mål for amerikanske sanksjoner, er et av de mest mineralrike områdene i Nord-Kivu.
Les også: Kinesiske og amerikanske selskaper kjemper om kongolesisk litium
Her har både lokale militser og utenlandske aktører hatt fotfeste. FN og menneskerettighetsorganisasjoner har lenge dokumentert grove overgrep, inkludert bruk av barnearbeid.
Internasjonal dimensjon
Konflikten i Øst-Kongo er ikke lenger bare en nasjonal krise, men en regional og global utfordring. Rwanda er gjentatte ganger blitt anklaget for å støtte M23-bevegelsen, en av de mektigste militsene i Nord-Kivu.
Samtidig har Kongo forsøkt å bruke diplomatiske prosesser, blant annet den USA-støttede «Regional Economic Integration Framework», for å skape samarbeid om handel og sikkerhet.
Kina spiller også en nøkkelrolle, ettersom kinesiske selskaper har store investeringer i kongolesisk gruveindustri. At flere av de sanksjonerte aktørene har forbindelser til Kina, understreker at dette også er en geopolitisk kamp om råvarer.
Del av en større amerikansk strategi
Sanksjonene er innført under presidentordre 13413, som gir myndighetene rett til å straffe aktører som truer fred, sikkerhet og stabilitet i DR Kongo, eller som bidrar til dette gjennom ulovlig ressursutnyttelse.
For USA handler tiltakene både om å beskytte sivile og om å sikre tilgang til råvarer som er avgjørende for forsvarssektoren og den grønne omstillingen.
Washingtons grep ses som en del av et bredere skifte der kritiske mineraler, som litium, kobolt og coltan, ikke bare er et økonomisk spørsmål, men et spørsmål om nasjonal sikkerhet.
Et budskap til regionen
For innbyggerne i Øst-Kongo gir sanksjonene håp om økt internasjonalt press på væpnede grupper og deres samarbeidspartnere. Men samtidig er frykten stor for at nye tiltak ikke alene vil stanse volden. Konflikten har pågått siden 1990-tallet, med millioner av døde og millioner av internt fordrevne.
USA sender likevel et tydelig signal: aktører som undergraver fred, stabilitet og sikkerhet i Kongo, og som tjener på ulovlig mineralhandel, vil bli isolert fra det internasjonale finanssystemet.
