Tyske bedrifter og politikere stiller nå grunnleggende spørsmål ved forholdet til Kina. Etter to tiår med tett økonomisk samarbeid mener mange at maktbalansen har tippet for langt i Kinas favør, og at tysk industri trenger beskyttelse.
For bare få år siden ble forholdet mellom Tyskland og Kina sett på som et skoleeksempel på vellykket frihandel. Tyske selskaper leverte maskiner og teknologi, Kina produserte varer for verdensmarkedet. Nå mener stadig flere i Berlin og næringslivet at Kina ikke lenger trenger Tyskland – og at Tyskland bør trekke seg ut av et skjevt forhold.
Ifølge en gjennomgang i The Wall Street Journal har både tyske bedrifter og politikere begynt å vende seg bort fra frihandel uten begrensninger. I stedet tas det til orde for toll, reguleringer og tiltak som skjermer europeisk industri mot kinesiske konkurrenter.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har allerede varslet beskyttelse av tyske stålprodusenter, strammet inn forbudet mot kinesiske komponenter i mobilnett og åpnet for «kjøp-europeisk»-krav i offentlige anbud.
Billige kinesiske varer presser Europa
Endringen har pågått over tid, men har blitt forsterket det siste året. Etter at USA innførte nye tollmurer, har kinesiske varer i økende grad blitt rettet mot Europa.
– Tyskland blir mer bevisst på ubalansene som også rammer oss, sa Frankrikes president Emmanuel Macron nylig.
Kinesiske produsenter har tatt ledelsen i flere sektorer der tyske selskaper tidligere dominerte. I år importerte Tyskland for første gang mer industrivarer fra Kina enn landet eksporterte dit.
Tysk eksport til Kina har falt med rundt 25 prosent siden 2019, mens importen har skutt i været. Handelsunderskuddet er i år ventet å nå 88 milliarder euro (rundt 1 030 milliarder kroner).
Næringslivet ber om vern
Tysk industris misnøye har vært tydelig i flere år. I 2019 kalte industriforbundet BDI Kina en «systemisk konkurrent». I år har maskinprodusentenes forbund VDMA gått lenger.
Les også: Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒
– Vi er for frihandel, men urettferdig handel kan ikke aksepteres lenger, sa VDMAs utenlandssjef Oliver Richtberg og la til:
– Hvis Kina ikke spiller rettferdig, må vi tvinge dem til det.
Også i kjemiindustrien merkes presset. Kinesiske produkter tilbys med rabatter på rundt 20 prosent sammenlignet med europeiske produsenter.
– De er overalt, sa Vedran Kujundzic i DOMO Chemicals.
Et strategisk veivalg
Ifølge Dirk Schumacher, sjeføkonom i den statlige banken KfW, er ikke innovasjon alene nok.
– Vi må bestemme hva vi er komfortable med å importere fra Kina, og hva vi vil produsere selv, sa han og fortsatte:
– Det kan innebære barrierer for å beskytte strategisk viktige sektorer.
Samtidig er Tyskland delt. Mange selskaper er fortsatt tungt investert i Kina, og politikerne følger nøye med på forholdet til USA.
– Vi må redusere avhengigheten av Kina, sa den konservative politikeren Norbert Röttgen, og konkluderte:
– Men hvis USA svikter oss, vil det påvirke hvordan vi definerer forholdet til Kina.
Europa: Industridød, eller ikke industridød? Det er spørsmålet
