Overføringer fra migranter utgjør en sentral del av økonomien i flere latinamerikanske land, men Trumps strenge innvandringspolitikk kan sette denne inntektskilden i fare.
Latinamerikanske og karibiske land mottok i 2024 rundt 160,9 milliarder dollar (ca. 1 700 milliarder NOK) i pengeoverføringer fra migranter, en økning på 5 prosent sammenlignet med året før, ifølge en rapport fra Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB), skriver bne IntelliNews.
Selv om veksten har avtatt, er disse pengene fortsatt en avgjørende inntektskilde for flere land i regionen. Mexico mottar den største andelen med 65,1 milliarder dollar (ca. 690 milliarder NOK), noe som utgjør 40,5 prosent av de samlede overføringene til Latin-Amerika og Karibia.
USA er hovedkilden til pengeoverføringene
De fleste av disse beløpene sendes fra USA, hvor president Donald Trump har lovet å deportere «millioner» av udokumenterte migranter. Andre viktige kilder er Spania, Canada og søramerikanske land som Chile og Argentina.
Guatemala er den nest største mottakeren i regionen og den største i Mellom-Amerika, med rekordhøye 21,5 milliarder dollar (ca. 228 milliarder NOK) i 2024 – 1,7 milliarder mer enn i 2023, ifølge Guatemalas sentralbank.
Den dominikanske republikk følger med 10,1 milliarder dollar (ca. 107 milliarder NOK), mens El Salvador mottar 8,4 milliarder dollar (ca. 89 milliarder NOK). I El Salvador utgjør disse pengeoverføringene hele 24 prosent av BNP, noe som viser hvor sterkt landet er avhengig av dem.
Andre land med betydelige pengeoverføringer inkluderer Colombia (7,5 milliarder dollar), Honduras (7,0 milliarder), Ecuador (4,7 milliarder), Peru (4,5 milliarder), Nicaragua (3,9 milliarder) og Bolivia (1,8 milliarder).
Les også: Trump vil bruke gammel krigslov for masseutvisninger
Økende avhengighet av pengeoverføringer
For flere mellomamerikanske land har disse overføringene blitt en helt nødvendig inntektskilde. I 2023 mottok El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua til sammen nesten 42 milliarder dollar (ca. 445 milliarder NOK) – et beløp som utgjør en fjerdedel av deres samlede BNP. Dette overstiger inntektene fra både utenlandske investeringer, turisme og eksport.
Avhengigheten varierer imidlertid. Mens pengeoverføringer utgjør 27 prosent av BNP i Honduras, 26 prosent i Nicaragua, 24 prosent i El Salvador og nesten 20 prosent i Guatemala, ligger andelen i rikere land med lavere utvandring, som Panama og Costa Rica, på kun 1–5 prosent.
Den sterke veksten skyldes økt utvandring, særlig til USA. Mellom 2017 og 2023 økte pengeoverføringene til de fire nevnte landene fra 19 milliarder dollar til 41,8 milliarder dollar (ca. 450 milliarder NOK).
Trumps politikk kan ramme økonomien hardt
En stor del av disse pengene går til daglige utgifter. Ifølge IDB-rapporten brukes 88,1 prosent på mat, transport og andre nødvendige tjenester. Medisinske utgifter står for 57,1 prosent, mens utdanning utgjør 31,4 prosent. Andre viktige formål er nedbetaling av gjeld (20,1 prosent), sparing eller investering i bedrifter (13,8 prosent) og kjøp eller oppussing av bolig (13,1 prosent).
Økonomiske eksperter advarer om at uten disse overføringene ville flere mellomamerikanske land ha vært i alvorlige økonomiske problemer for lenge siden. Pengene holder både husholdninger og banksystemer i gang og bidrar til økonomisk vekst i land der andre inntektskilder er begrenset.
Mange frykter nå at en strengere amerikansk innvandringspolitikk kan sette disse inntektene i fare. Dersom Trumps planer om masseutvisninger blir gjennomført, kan det svekke migrantenes mulighet til å sende penger hjem. Dette vil kunne få alvorlige økonomiske konsekvenser – særlig for land der pengeoverføringer utgjør mellom en femtedel og en fjerdedel av BNP.
