Bak de spektakulære utspillene og den demonstrative uforutsigbarheten har Donald Trump en forhandlingsmetode som er overraskende stabil, preget av overraskelser, overbud, «galmannsteorier» og billige maktdemonstrasjoner.
Vår analyse viser at denne formen for spektakulær unilateralisme på «billigsalg» i mindre grad skjuler en krigersk innstilling enn en dyp motvilje mot at ting skal eskalere og kostnadene som følger med krig. Her ligger også løsningen på hvordan europeernes skal besvare dette på en metodisk måte.
«Kontroller kostnadene. Jeg mener at vi må være villig til å bruke det som er kreves. Men jeg mener også at vi ikke skal bruke mer enn nødvendig. […] Faktum er at man kan ha store drømmer som aldri vil føre til noe hvis man ikke er i stand til å realisere dem til en fornuftig pris.»
– Donald Trump, 1987
Som leder for den eneste supermakten i den internasjonale verdensordenen har USAs president, i det minste i teorien, uovertrufne midler til å sette sin vilje igjennom. Det vet Donald Trump. Ved å kombinere dette nasjonale potensialet med forhandlingstaktikker han kjenner godt fra før, har han etablert seg som den sentrale aktøren i teten for en offensiv strategi for å innkassere gevinster i en verden han oppfatter som et slags nullsumspill. Den uløste krisen rundt Grønland er illustrerer dette forholdet på symbolsk vis.
Trumps utspill utløser sjokkbølger som forsterkes av en massiv mediedekning, som i sin tur bidrar til å overbevise observatører og beslutningstakere om at det er nytteløst, ja til og med kontraproduktivt, å motsette seg dem. En mer distansert lesning av Trumps metode avdekker imidlertid et spill som er langt mer begrenset enn det tar seg ut som. Metoden følger et velkjent og flittig brukt mønster. Det gjentatte handlingsmønsteret peker også på noe som trolig er Trumps største svakhet: Bak den krigerske retorikken og alle maktdemonstrasjonene legger Donald Trump for dagen en vedvarende aversjon mot krig og de kostnadene som følger med en eskalerende konflikt. Utgangspunktet for hans utenrikspolitikk er et maktforhold som bygger på en iscenesatt avskrekking. Målet er å omstrukturere det internasjonale systemet ved å bruke frykt fordi det er billigere enn konfrontasjon.
Les også: «The Gilded Age», Donald Trumps besettelse 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
