I en verden formet av kunnskapsøkonomi og teknologisk konkurranse har menneskelig kapital blitt en strategisk ressurs. «Hjerneflukt» – eller migrasjon av talenter – illustrerer denne utviklingen.
Dette fenomenet har lenge blitt analysert ut fra et økonomisk eller sosialt perspektiv, men er nå en sentral geopolitisk indikator. Det gjenspeiler staters evne til å tiltrekke seg, beholde eller miste strategiske menneskelige ressurser, med direkte konsekvenser for deres makt, stabilitet og plass i det globale maktforholdet.
Et gammelt fenomen i ny form
Historisk sett er migrasjon av intellektuelle eliter ikke noe nytt. Allerede i antikken forlot tenkere, vitenskapsmenn og håndverkere hjemlandet for å oppsøke maktsentre. Men det 20. århundret, særlig andre verdenskrig, markerer et tydelig vendepunkt.
I dag er fenomenet globalt, flerveis og styrket av globalisering, digitalisering, ulikheter og politiske spenninger. Hjerneflukt gjelder ikke lenger bare utviklingsland – enkelte land som tidligere var attraktive, er nå selv blitt utgangspunkt for utflytting.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
