Sveitserfrancen har styrket seg kraftig mot dollar og euro, drevet av politisk uro og økende mistillit til USA
Utviklingen skaper hodebry for Sveits’ sentralbank og øker risikoen for prisfall i en allerede lavinflasjonær økonomi, melder Swissinfo.
Sveitserfrancen har nådd sitt sterkeste nivå mot amerikansk dollar på over ti år, etter en kraftig tilstrømming av kapital fra investorer på jakt etter trygghet. Valutaen er opp mer enn 3 prosent så langt i år og handles nå sterkere enn 0,77 sveitsiske franc per dollar, etter en oppgang på 14 prosent i 2025.
Oppgangen har ført francen til sitt sterkeste nivå også mot euroen siden den brå styrkingen i 2015.
Utviklingen bekymrer sveitsiske myndigheter. Landet har en årlig inflasjon på bare 0,1 prosent, og en sterkere valuta kan presse prisene ytterligere ned.
– Sveitserfrancen er den ene pålitelige trygge havnen som globale investorer fortsatt stoler på, sa Derek Halpenny, analysesjef for globale markeder i MUFG, og la til:
– Bare det i seg selv vil trolig trekke til seg enda mer kapital fremover.
Politisk uro rammer dollaren
Bakgrunnen er økende politisk usikkerhet rundt USAs økonomiske styring. En politisk krise knyttet til Grønlands framtid har igjen satt søkelys på dollaren, som lenge har vært selve ankeret i valutamarkedene.
Investorer uttrykker uro over det de oppfatter som uforutsigbar politikk fra Trump-administrasjonen og spørsmål om sentralbankens uavhengighet. Samtidig har den japanske yenen vært ustabil, blant annet som følge av uro i markedet for japanske statsobligasjoner.
Sveitserfrancen har dermed fremstått som et alternativ, støttet av landets politiske stabilitet, solide økonomi og lave statsgjeld. Kapitalflukten til sikre plasseringer har også bidratt til at gullprisen denne uken passerte 5 000 dollar per unse (om lag 52 000 kroner).
Les også: Økonom: Sveitsiske franc ventes å holde seg sterk også i 2026
– Sveitserfrancen ligner litt på en gullklump, sa Daniel Kalt, investeringsdirektør for Sveits i UBS Global Wealth Management.
– Den gir ingen avkastning, men bak den står en bunnsolid økonomi.
Vanskelige valg for sentralbanken
Kalt pekte på valutakursen mot euro som særlig viktig. Rundt halvparten av Sveits’ handel er med EU.
– Hvis euroen faller under 0,9 franc, vil det legge press på eksportørene og tvinge fram vanskelige diskusjoner hos myndighetene, sa han.
Sveits’ sentralbank har få gode alternativer. En mulighet er å kutte styringsrenten, som allerede er på null. Markedene priser nå inn rundt 10 prosent sannsynlighet for et rentekutt på 0,25 prosentpoeng innen juni.
Sentralbanken har imidlertid tidligere signalisert at den ikke ønsker å gjeninnføre negative renter.
Direkte valutaintervensjon er også kontroversielt. Tidligere inngrep for å svekke francen førte til at Sveits ble stemplet som «valutamanipulator» av USA under Trumps første presidentperiode.
– Sentralbanken må være svært forsiktig, sa en økonom, og advarte mot målrettede tiltak for å stabilisere euro–franc-kursen på et bestemt nivå.
Sveits’ sentralbank ønsket ikke å kommentere situasjonen.
