Over to år etter at kullkraftverket i Komati ble lagt ned, sitter innbyggerne i den lille sørafrikanske byen igjen med tomme hender.
Tiltakene for en såkalt «rettferdig omstilling» har latt vente på seg, og mange mener det grønne skiftet skjer på bekostning av arbeidsplasser og verdighet, skriver The Guardian.
– Vi sitter bare her og venter. Kanskje det kommer en firmabil forbi og sier de trenger folk, sier Busisiwe Ndebele, tidligere ansatt i et gruveanlegg. Hun mistet jobben mens hun var gravid i 2022.
Mangel på arbeid tærer på håpet
Ndebele sier hun har fått noe kursstøtte, blant annet i CV-skriving, men ser ingen fremtid uten kull.
– Vi er omgitt av kullgruver. Hvis gruvene stenger, finnes det ikke jobber, sier hun.
Siden kullkraftverket ble stengt i 2022, har det vært vanskelig å erstatte arbeidsplassene. Selv om Eskom, det statlige kraftselskapet, ikke sparket fast ansatte, har mange midlertidige og indirekte jobber forsvunnet.
– Når kraftverket stengte, ble jeg veldig skuffet. Altfor mange mistet jobben sin, sier Maria Masango, som jobber med transport av kull.
Les også: USA utviser Sør-Afrikas ambassadør etter påstander om rasisme
Store løfter, lite handling
Sør-Afrika er avhengig av internasjonal støtte for å kutte utslipp og samtidig verne om jobbene. På klimatoppmøtet i 2021 ble det lovet 8,5 milliarder dollar (om lag 91 milliarder NOK), en sum som senere har økt til nesten 13 milliarder dollar (om lag 139 milliarder NOK). Likevel har utbetalingene kommet sent, og lokale prosjekter har stått stille.
Det første store prosjektet – en solpark og batterilager i Komati – skal ikke starte før i 2026. Inntil da er det kun små pilotprosjekter og kortvarige ansettelser.
– Du må gi folk fordelene først, ikke etterpå som en ettertanke, sier energiminister Kgosientsho Ramokgopa.
Noen ser muligheter
Tshepang Matela, 23 år, har fått praksisplass i dataanalyse etter å ha jobbet med fjerning av uønsket vegetasjon.
– Jeg tror mange her begynner å åpne seg for ideen om en rettferdig omstilling, sier hun.
Men andre, som eiendomsmegler og lokalpolitiker Poppy Phindile, savner tiden med kull.
– Vi kunne leve bedre liv da. Nå er det ikke støv – og ikke mat, sier hun.
