Den omstridte handelsavtalen mellom EU og Mercosur-landene møter økende motstand i Slovenia
Landets landbruksorganisasjon, Slovenias landbruks- og skogbrukskammer (KGZS), advarer om at avtalen kan føre til lavere produksjonsstandarder, urettferdig konkurranse og betydelig prispress på europeiske – og særlig slovenske – bønder. Dette melder bne IntelliNews.
EU–Mercosur-avtalen, som i prinsippet ble ferdigforhandlet i 2019 etter mer enn 20 år med forhandlinger, vil etablere et av verdens største frihandelsområder mellom EU og Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay. Avtalen legger opp til gradvis tollreduksjon på de fleste varer, inkludert sensitive landbruksprodukter som storfekjøtt, fjørfe, sukker, honning og etanol.
Frykt for ulike produksjonskrav
KGZS peker på at europeiske bønder er underlagt stadig strengere regler for dyrevelferd, plantevernmidler og bruk av antibiotika, mens landbruksproduksjonen i deler av Sør-Amerika fortsatt benytter metoder som har vært forbudt i EU i flere tiår.
Ifølge kammeret tillates både veksthormoner, antibiotikabruk og plantevernmidler med dokumenterte helse- og miljøskader i Mercosur-landene. Samtidig viser de til intensive driftsformer, store dyretettheter og fortsatt bruk av bur i eggproduksjon – praksiser som er avviklet i EU.
Organisasjonen mener dette vil gi sør-amerikanske produsenter et kostnadsfortrinn som vil presse prisene i det europeiske markedet, også i land som Slovenia, selv om importvolumene dit skulle bli begrensede.
Små gårdsbruk særlig utsatt
Slovenia trekkes frem som spesielt sårbart. Landet har noen av EUs minste gjennomsnittlige gårdsbruk, rundt sju hektar, og over tre firedeler av jordbruksarealet ligger i områder med naturgitte begrensninger, som fjell- og åslandskap.
Les også: Traktorer fylte Paris i protest mot EU-avtale med Sør-Amerika
KGZS advarer om at et ytterligere prisfall kan føre til at små og mellomstore gårder legges ned. Ifølge beregninger fra europeiske bondeorganisasjoner kan avtalen redusere produsentprisene i primærnæringene med mellom 10 og 20 prosent.
– Dersom lønnsomheten svekkes ytterligere, vil mange bønder avvikle driften, noe som på sikt kan føre til lavere selvforsyning, gjengroing av jordbruksland og økt spekulasjon i oppkjøp av land, heter det i vurderingen.
Miljø og avskoging
Miljøkonsekvensene er også sentrale i kritikken. KGZS advarer mot at avtalen kan bidra til økt avskoging i Amazonas og andre økosystemer, og at EU dermed risikerer å bli medansvarlig for miljøødeleggelser gjennom import av landbruksvarer.
Samtidig reagerer kammeret på det de beskriver som et politisk paradoks: Mens Slovenia skjerper nasjonale krav til dyrevelferd og bærekraft, støtter myndighetene en handelsavtale som åpner for import av produkter produsert under langt svakere krav.
Usikker politisk fremtid
Avtalens videre skjebne er foreløpig usikker. 21. januar vedtok Europaparlamentet å sende avtalen til EU-domstolen for en juridisk vurdering. Det innebærer en midlertidig stans i godkjenningsprosessen og kan forsinke en eventuell ratifisering med opptil to år.
Beslutningen kom etter omfattende bondeprotester, blant annet i Strasbourg, og illustrerer den dype splittelsen i Europa mellom frihandelsargumenter og hensynet til landbruk, miljø og matsikkerhet.
Til tross for EUs betydelige økonomiske interesser i Mercosur – både som handelspartner og investor – understreker slovenske bønder at deres landbruk er langt mer sårbart enn EU-gjennomsnittet, og krever konkrete beskyttelsestiltak før avtalen eventuelt kan godkjennes.
