Eksport av skrapmetall har vist seg å være en verdifull inntektskilde for det tungt sanksjonerte Maduro-regimet.
Max Meizlish, senior forskningsanalytiker ved Center on Economic and Financial Power hos Foundation for Defense of Democracies har skrevet en kronikk om Maduro-regimet i National Interest.
Idet venezuelanerne forbereder seg på et uforutsigbart presidentvalg i juli, står USA overfor en viktig utfordring: Hvordan man kan presse Nicolás Maduros autoritære regime slik at Venezuela kan bli et ekte demokrati. Sanksjoner, som har blitt innført, fjernet og så gjeninnført, har oppnådd lite, delvis fordi Maduro-regimet har utviklet metoder for å omgå sanksjonene. Disse taktikkene bringer milliarder av dollar inn i regimets kasser.
Mye av Maduros evne til å motstå sanksjoner stammer fra «Anti-Blockade Law», innført i 2020, som oppmuntrer regimets 576 statlige eide bedrifter (SOE), mange tilknyttet militæret, til å danne uklare allianser med tredjeparter i utlandet mens de skjuler regjeringens involvering. Denne uklarheten skaper usikkerhet blant finansinstitusjoner, hvor mange ikke blokkerer betalinger som involverer venezuelanske SOE-er til tross for deres åpenbare forbindelser til Maduro. Inntektene fra denne uhemmede kommersielle aktiviteten finansierer regimets undertrykkende sikkerhetsstyrker og berike dets korrupte allierte, og avleder sårt tiltrengte ressurser fra det venezuelanske folket.
Å publisere en omfattende liste over venezuelanske statseide selskaper (SOE-er), sammen med navnene på de relevante lederne som styrer dem, vil være en enkel og kostnadseffektiv måte å øke bevisstheten i privat sektor og forhindre at det vestlige finanssystemet muliggjør transaksjoner med disse SOE-ene. Dette tiltaket ville effektivt eliminere enhver tvetydighet som for øyeblikket gir banker mulighet til plausibel benektelse av slike transaksjoner. Executive Order 13884 blokkerer allerede alle aktiva tilhørende og transaksjoner med Maduros regjering, men den lister ikke eksplisitt Maduros SOE-er som en del av Venezuelas statsapparat.
Les også: Amerikanske jagerfly over Guyana sender et klart budskap til Venezuela
Det amerikanske finansdepartementet kan imidlertid offentlig fastslå hvilke SOE-er som eies av og opererer på vegne av Maduros regjering og derfor bør anses som blokkert av sanksjoner. Denne avklaringen ville lette byrden på banker og finansinstitusjoner, og gi dem et praktisk middel til å screene transaksjoner som potensielt involverer SOE-er som gagner Maduro-regimet.
Se for eksempel på CORPOEZ, en venezuelansk SOE som koordinerer landets lukrative eksport. På ett tiår har Venezuelas eksport av skrapmetall økt fra 75 millioner dollar i 2012 til 570 millioner dollar i 2022. Eksporten har store markeder som India og Tyrkia, og en liten mengde har til og med funnet veien til USA. Denne ulovlige handelen viser hvordan Maduro og hans militære medhjelpere fortsetter å omgå sanksjoner og finansiere regimet og dets voldelige sikkerhetsstyrker mens det venezuelanske folket lider. Det demonstrerer også et unødvendig gap i USAs målretting og håndhevelse med hensyn til sanksjoner på Maduro og hans nærmeste militære allierte, som sitter på toppen av regjeringens verdifulle SOE-er.
Å offentlig identifisere venezuelanske SOE-er som CORPOEZ og forby alle transaksjoner med dem vil føre til umiddelbare konsekvenser mot Maduro og hans allierte. Når USA søker etter pressmidler for å få Maduro til å tillate et rettferdig valg, må Washington utforske muligheten for å bruke nye verktøy og kapasiteter mot regimet. Biden-administrasjonen bør også vurdere å styrke tollkontrollen av venezuelanske eksportvarer, gi klarere råd om å identifisere venezuelansk statsknyttet kommersiell aktivitet, og sanksjonere utenlandske tilretteleggere av handel som gagner Maduro-regimet. Disse handlingene kan gjennomføres nå, ettersom enheter som CORPOEZ klart eies av og opererer på vegne av Maduro-regimet. Det høye volumet av skrapmetall som strømmer fra Venezuela til Tyrkia kan for eksempel rettferdiggjøre sanksjonsbetegnelser mot ikke-kompatible tyrkiske importører og finansinstitusjoner som hjelper Maduros nettverk med å omgå sanksjoner.
Å begrense regimets inntekter vil ikke bare fremme demokratiske interesser i Venezuela, men også opprettholde integriteten til USAs sanksjoner som en kraftig avskrekkende faktor mot maktmisbruk fra autoritære regimer globalt.
Fra Venezuela til Cuba: Historien om USAs feilslåtte sanksjonspolitikk
