Saudi-Arabia styrker sin innflytelse i Jemen ved å spre wahhabismen gjennom moskeer, skoler og humanitær bistand. Strategien gjennomføres via religiøse, frivillige og militære aktører som mottar økonomisk eller politisk støtte fra Riyadh. Effekten er sammensatt: Noen sunnimuslimer slutter seg til prosjektet, mens houthiene og flere lokalsamfunn avviser det. Resultatet er dypere interne splittelser.
Den jemenittiske borgerkrigen har siden 2015 stilt en internasjonalt anerkjent, sunnidominert regjering i sør opp mot et sjiadominert nord ledet av houthi-opprørerne. Saudi-Arabia, som allerede i 2015 tok ledelsen i en militær koalisjon mot houthiene, har siden styrket sitt nærvær hos sin sørlige nabo betydelig. Et sentralt virkemiddel i Riyadhs innflytelsesstrategi er religion: Kongedømmet søker å eksportere sin modell for en streng, wahhabistisk og salafistisk tolkning av islam.
Jemen rommer flere religiøse tradisjoner: zaidisk sjiaislam[1], shafi’ittisk sunnisme[2] og sufisme[3]. I dette komplekse religiøse landskapet forsøker saudiarabisk wahhabisme å samle landets sunnibefolkning (≈65 %) gjennom etablering av religiøse nettverk som sprer salafistiske normer. Denne «lavmælte islamiseringen», som ofte overskygges av den væpnede konflikten, utgjør et viktig soft power-verktøy for Saudi-Arabia. Effekten varierer imidlertid fra region til region.
Former for saudiarabisk religiøs innflytelse i Jemen: metoder og aktører
Saudi-Arabia har lenge arbeidet for å spre wahhabismen og salafismen i Jemen. Allerede på 1980-tallet finansierte kongedømmet byggingen av det salafistiske religiøse senteret Dar al-Hadith nord i landet, med mål om å motvirke zaidismen, en retning innen sjiaislam.
Med krigen har myndighetene i Aden havnet i en situasjon preget av ekstrem militær og økonomisk avhengighet av Saudi-Arabia. Dette har åpnet for omfattende samarbeid. Det saudiarabiske departementet for islamske anliggender og Jemens departement for waqf (religiøse stiftelser) har inngått avtaler som gjør det mulig for jemenittiske imamer å få opplæring i Saudi-Arabia[4]. Programmene omfatter universitetskonferanser, felles verksteder og «fremme av den moderate linjen». Gjennom slike tiltak setter Riyadh premissene for religiøs doktrine.
Les også: Rødehavet, episenter for konfliktene i Midtøsten 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Borgerkrig og penger som våpen: Pengepolitisk kaos i Jemen 🔒
