I skyggene av Kreml, langt unna de vestlige medienes søkelys, opererer institusjoner som i stor grad er ukjente for den vestlige offentligheten, men som spiller en avgjørende rolle i utformingen av Russlands strategiske tenkning.
Valdaj-klubben, Det russiske rådet for internasjonale anliggender (RIAC), og Instituttet for verdensøkonomi og internasjonale relasjoner (IMEMO) er blant disse. Navnene sier trolig lite for de fleste europeiske observatører, men disse tenketankene utgjør sentrale tannhjul i det diplomatiske maskineriet i Russland. De bidrar aktivt til å utforme de konseptene som strukturerer Moskvas verdensbilde.
Disse ideverkstedene legemliggjør et fascinerende paradoks. På den ene siden presenterer de seg som uavhengige forskningssentre som produserer analyser og anbefalinger. På den andre siden gjør deres nære forhold til myndighetene, finansieringsmåter og gjennomstrømningen av personell mellom dem og staten, dem til redskaper for en sentralisert utenrikspolitikk. Denne dobbeltheten er ikke en svakhet i designet, men snarere et strukturelt kjennetegn som avslører selve naturen til det moderne russiske politiske systemet.
Hvordan bidrar disse institusjonene konkret til å utforme doktrinene bak russisk utenrikspolitikk? Hvilke begreper produserer de, hvordan sprer de dem, og hvilken reell innflytelse har de på Kremls strategiske retning? Analysen av disse spørsmålene gir en viktig nøkkel til å forstå ikke bare russisk politikk, men også hvordan geopolitisk diskurs i dag blir formet i konteksten av konfrontasjonen mellom Russland og Vesten.
Et institusjonelt landskap mellom arv og fornyelse
Økosystemet av russiske tenketanker kan ikke forstås uten et historisk tilbakeblikk. Sovjetunionens fall i 1991 forandret fullstendig den strategiske forskningsstrukturen og åpnet en transformasjonsperiode som fortsatt pågår. Det tidligere sovjetiske systemet, hvor politisk analyse var monopol for statlige institusjoner som nyhetsbyrået TASS eller forskningssentrene under Vitenskapsakademiet, utviklet seg gradvis til et mer mangfoldig landskap – om enn fortsatt tett knyttet til myndighetene [1].
Les også: Russland intensiverer hybridkrigen mot NATO
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Russlands fremtid: Mellom sivilisasjon og stormaktsambisjon 🔒
