Lekkede dokumenter viser hvordan et russisk nettverk fikk publisert nær 650 artikler i vestafrikanske medier – ofte uten at redaksjonene visste hvor innholdet kom fra. Betalingen skal ha vært opptil 700 dollar per sak.
En stor lekkasje av interne dokumenter avslører et omfattende forsøk på å påvirke medier i Vest-Afrika. Ifølge materialet ble rundt 650 artikler publisert i 35 franskspråklige medier mellom juni og oktober 2024, rapporterer France 24.
Ifølge dokumentene ble det betalt mellom 250 og 700 dollar (ca. 2.700–7.600 kroner) per artikkel.
Artiklene hadde en tydelig linje: kritiske til Vesten og Ukraina, og positive til Russland og alliansen mellom Mali, Niger og Burkina Faso.
Skal ha utnyttet sårbare redaksjoner
Forskeren Maxime Audinet mener dokumentene viser et bevisst påvirkningsarbeid.
– Disse dokumentene viser at det pågår en kampanje for å påvirke medier, sier han.
– De illustrerer et stort system der propaganda vaskes og tilpasses for å fremstå troverdig i lokale medier.
Han mener også økonomiske forhold spiller en viktig rolle.
– Dette viser hvordan russiske aktører utnytter den økonomiske sårbarheten i mange redaksjoner, sier han.
Dokumentene tyder samtidig på at pengene ofte ikke gikk direkte til mediene, men til mellomledd som leverte ferdigskrevne saker.
Les også: Russlands fremtid: Mellom sivilisasjon og stormaktsambisjon 🔒
Publiserte ferdige saker uten kontroll
Flere journalister beskriver en praksis der ferdige artikler sendes inn og publiseres uten grundig sjekk.
– Noen ganger vet ikke engang redaktøren at dette skjer, sier journalisten Harouna Drabo.
Han forklarer at slike tekster ofte kalles «klare til publisering».
– Du får tilsendt en sak, og så blir den publisert. Opprinnelsen blir ikke alltid kontrollert.
En redaktør i Senegal reagerte da han fikk vite at hans eget nettsted hadde publisert slike saker.
– Det må ha skjedd ved feil eller uoppmerksomhet, sier Ibrahima Faye.
Han lover at artiklene skal fjernes, og flere av dem ble tatt ned kort tid etter.
Falske navn og ukjente avsendere
Flere av artiklene er signert med navn som ingen i redaksjonene kjenner til.
Ett navn går igjen i mange saker, men ingen medier oppgir å ha hatt kontakt med personen.
– Vi får tekster fra enkle e-postadresser, og navnet i signaturen er det eneste vi har å gå etter, sier en redaksjon.
Eksperter mener dette reiser alvorlige spørsmål om rutiner og kildekontroll.
Samtidig understrekes det at effekten av kampanjen er vanskelig å måle.
– Vi må spørre oss hvem disse dokumentene egentlig er laget for, sier Audinet.
– Tallene kan være overdrevet for å vise resultater internt.
