Da Nicușor Dan gikk seirende ut av Romanias presidentvalg 18. mai, med 54 prosent av stemmene mot ytre-høyre-utfordreren George Simion, betydde det mer enn bare nok en seier for pro-europeiske krefter over populistisk nasjonalisme.
Dans seier kom etter måneder med politisk turbulens som hadde utsatt Romania for anklager om russisk innblanding, men som til slutt viste frem et av Europas mest ambisiøse forsøk til dags dato på å bruke blokkjedeteknologi til å sikre demokratiske prosesser.
Dagene da rumenske valg ble tilsmusset av stemmeskandaler med dobbeltstemmer, ser ut til å være forbi for godt – skandaler som tidligere undergravde landets demokratiske troverdighet. Blokkjedenes uforanderlige natur har gjort slikt valgfusk ikke bare vanskelig, men matematisk umulig.
Landets nye president, en anerkjent matematiker og uttalt tilhenger av videre digitalisering, har uten tvil gitt sin tilslutning.
Økt tillit til dataintegritet
I fjor, kort før Romanias første forsøk på å velge ny president ble annullert av landets høyesterett etter påstander om en russisk påvirkningsoperasjon på sosiale medier som påvirket valget, ble Romania det første EU-landet som tok i bruk blokkjedeteknologi for å telle og validere stemmer i et nasjonalt valg.
Landets valgmyndighet, i samarbeid med Spesialtjenesten for telekommunikasjon (STS), lanserte en sanntidsportal der resultatene kunne følges, med data lagret på European Blockchain Services Infrastructure (EBSI) – et nettverk som omfatter alle de 27 EU-medlemsstatene samt Norge og Liechtenstein.
Teknologien viste sin verdi under dette månedens omvalg. Datasett innhentet fra valglokalene ble registrert som transaksjoner på blokkjeden og inneholdt både offentlig informasjon og en hash av private data, der konfidensialiteten var garantert gjennom hele prosessen.
Innbyggerne kunne følge stemmeopptellingen direkte via et offentlig oversiktspanel, noe som forvandlet det som ofte er en ugjennomsiktig prosess til én med enestående åpenhet. Som STS påpekte, hadde systemet som mål å «styrke robustheten i det rumenske valgsystemet ved å sikre sporbarhet og øke tilliten til dataintegriteten».
Det gjorde påstandene fra Simions tilhengere om mystisk store mengder stemmer som skulle ha blitt lagt til Dans resultat, temmelig latterlige.
Utover stemmeurnen
Romanias eksperiment representerer noe langt mer betydningsfullt enn en teknologisk fiks for valgsikkerhet. Det signaliserer at blokkjeden har modnet fra sitt kryptovaluta-opphav til et allsidig verktøy for offentlig forvaltning – en form for offentlig-sektor-teknologi som nå har blitt moden.
Teknologiens kjerneløfte – uforanderlig, gjennomsiktig registrering uten behov for en sentral myndighet – tar for seg grunnleggende utfordringer som har plaget offentlige tjenester i århundrer: korrupsjon, ineffektivitet og manglende tillit.
Tenk på bredden av anvendelser som allerede utforskes. I Georgia er over 1,5 millioner tinglysinger registrert på blokkjede siden 2018, noe som gjør at innbyggerne kan få digitale sertifikater med tidsstempel og kryptografisk bevis på eierskap.
Les også: Geopolitikk og stablecoins: Reddet et kryptoselskap amerikansk statlig gjeld? 🔒
Dette har i praksis løst de eiendomskonfliktene som historisk har plaget landet. Estland, stadig en digital pioner, har integrert blokkjede i sitt e-residency-program, mens Danmarks Liberal Alliance-parti bruker et blokkjede-basert e-stemmesystem i nasjonale valg.
Potensielle anvendelser strekker seg enda lenger. Forsyningskjedehåndtering, lenge en hodepine for offentlige innkjøpere, kan revolusjoneres gjennom blokkjedenes evne til å spore varer fra opprinnelse til destinasjon. Militært utstyr, medisinske forsyninger og materialer til infrastruktur kan alle overvåkes gjennom uforanderlige registre som reduserer svindel og feilforvaltning.
Når katastrofer à la orkanen Katrina inntreffer, kan blokkjeden sikre at nødhjelpsmidler når ekte ofre i stedet for svindlere.
Kanskje mest omveltende er at blokkjeden tilbyr en vei mot ekte digital identitet – det teknologene kaller «selvsuveren identitet». Borgere kan beholde detaljert kontroll over hvem som får tilgang til deres personlige data, samtidig som informasjonen forblir umiddelbart verifiserbar. Verdensbanken anslår at 850 millioner mennesker verden over mangler enhver form for juridisk identifikasjon – blokkjeden kan gi disse digitale outsiderne en vei inn i den formelle globale økonomien.
Skeptikernes kor
Til tross for alle løftene møter bruken av blokkjede i offentlig sektor et kor av skeptikere – noen drevet av konspirasjonsteorier, andre mer velbegrunnet.
Datasikkerhetseksperter har vært særlig tydelige når det gjelder stemmeapplikasjoner. Det råder nær universell enighet blant eksperter om at ingen teknologi som finnes i dag, inkludert blokkjeden, kan sikre et nettbasert offentlig valg mot alle potensielle trusler. Blokkjeden kan gjøre lite for å hindre den typen ekstern manipulering i sosiale medier som tvang frem annulleringen av Romanias presidentvalg i 2024.
Andre sårbarheter er mange: tjenestenektangrep kan forstyrre blokkjedesystemer like lett som konvensjonelle servere, mens skadelig programvare på stemmeenheter kan endre stemmer før de noen gang når blokkjeden.
Utfordringene strekker seg dessuten utover det tekniske. Blokkjedeprosjekter lider ofte av det man kan kalle «løsning-leter-etter-problem-syndrom». Mange offentlige prosesser fungerer helt fint med eksisterende teknologi, og å legge til blokkjedekompleksitet uten klare fordeler tjener hovedsakelig til å skape konsulentoppdrag for teknologiselskaper. Implementeringskostnadene kan være enorme, og energiforbruket til enkelte blokkjedenettverk vekker miljøbekymringer.
Mer grunnleggende sett passer blokkjedenes desentraliserte idégrunnlag dårlig sammen med myndighetenes hierarkiske natur. Demokratisk legitimitet springer ut av ansvarlige embedsmenn som tar beslutninger gjennom etablerte prosesser – ikke av «kode er lov» og algoritmisk styring. Da Estland ble utsatt for et omfattende dataangrep i 2007, var det tradisjonelle myndighetsprosesser, ikke blokkjeden, som gjenopprettet offentlig tillit.
En regulatorisk supermakt
Til tross for disse begrensningene synes den gravitasjonskraften som drar offentlig sektor mot blokkjede, uimotståelig. Teknologien tar for seg en grunnleggende utfordring ved moderne styring: hvordan bevare offentlig tillit i en tid der troen på institusjoner synker.
Når borgere på egen hånd kan verifisere myndighetenes påstander – enten det gjelder valgresultater, eierskap til jord eller offentlige utgifter – endres den tradisjonelle tillitsdynamikken dramatisk.
European Blockchain Services Infrastructure, som lå til grunn for Romanias valg, representerer en særlig sofistikert tilnærming. I stedet for å la enkeltland utvikle uforenlige systemer, har EU skapt en felles plattform som bevarer nasjonal suverenitet samtidig som den muliggjør grenseoverskridende koordinering, og dette gjenspeiler Brussel sin bredere strategi om å posisjonere Europa som en «regulatorisk supermakt» som former globale teknologistandarder.
Romanias bredere blokkjedeambisjoner strekker seg langt utover valg. Landet driver en NFT-handelsplattform gjennom sitt nasjonale forskningsinstitutt for informatikk, mens det statlige nyhetsbyrået Agerpres nå publiserer offisielle nyheter på blokkjede.
Les også: Sentralbanker rapporterer om fremskritt i digitale sentralbankpenger 🔒
Disse initiativene speiler en helhetlig strategi for å posisjonere Romania – som historisk har blitt betraktet som etternøler i EUs digitale rangeringer – som en pioner innen blokkjede.
Implikasjonene strekker seg langt utover Romanias grenser. Mens myndigheter verden over kjemper med desinformasjon, valgsikkerhet og synkende offentlig tillit, byr Romanias eksperiment på en potensiell mal. Teknologiens evne til å skape manipulasjonssikre registre samtidig som den opprettholder åpenhet kan vise seg særlig verdifull i skjøre demokratier der valglegitimiteten fortsatt er omstridt.
Det lange spillet
Den virkelige testen for blokkjede i offentlig sektor blir imidlertid ikke det teknologiske raffinementet, men den politiske bærekraften. Teknologiprosjekter som krever at borgere endrer etablerte atferdsmønstre, mislykkes ofte uansett deres tekniske fortjeneste.
Blokkjedestemming kan være kryptografisk sikker, men politisk uakseptabel dersom den reduserer valgdeltakelsen blant eldre velgere som er utrygge på digitale systemer.
Suksess vil trolig komme gjennom gradvis integrasjon snarere enn revolusjonær omveltning. Romanias tilnærming – å bruke blokkjede for å forbedre eksisterende prosesser i stedet for å erstatte dem fullstendig – fremstår mer lovende enn storslåtte visjoner om algoritmisk styring. Ved å fokusere på åpenhet og verifiserbarhet i stedet for full automatisering kan myndigheter høste blokkjedenes fordeler uten å miste demokratisk ansvarlighet.
Teknologiens utvikling fra kryptovalutaspekulasjon til offentlig infrastruktur reflekterer en bredere modning av den digitale økonomien. Akkurat som internett gikk fra å være en akademisk kuriositet til å bli essensiell infrastruktur, finner blokkjeden nå sin plass som et spesialisert verktøy for å løse bestemte institusjonelle problemer.
Romanias presidentvalg kan ikke bare bli husket for Nicușor Dans seier over populistiske krefter, men som øyeblikket da blokkjedeteknologi beviste sin verdi i demokratiets mest grunnleggende prosess.
Om denne teknologiske transformasjonen styrker eller svekker demokratiske styresett vil avhenge av implementeringsdetaljer som strekker seg langt utover koden. Utfordringen for myndigheter er ikke bare teknisk, men politisk: å utnytte blokkjedenes åpenhetsfordeler samtidig som man bevarer den menneskelige vurderingsevnen og ansvarligheten som fortsatt er avgjørende for effektiv styring.
Romania har, for en gangs skyld, vist veien videre. Spørsmålet er nå om andre vil følge etter.
Granskning: Nordkoreanske hackere sjokkerer analytikere etter historisk kryptobørstyveri 🔒
