Irans mektige revolusjonsgarde har fått et stadig sterkere grep om økonomien. Ifølge eksperter er dette en hovedårsak til at valutaen har kollapset, prisene løpt løpsk og misnøyen eksplodert i gatene.
I Iran er det kun en liten, privilegert gruppe som har tilgang til gunstige valutakurser. Økonomiske nettverk knyttet til Revolusjonsgarden (IRGC) står først i køen, ifølge Euronews. Samtidig dominerer garden store deler av økonomien – fra bygg og energi til havner, transport og telekommunikasjon.
IRGC er ikke bare en militær styrke, men et parallelt maktsenter med både religiøst og politisk oppdrag. Organisasjonen ble etablert etter revolusjonen i 1979 for å beskytte den islamske republikken og utvide Irans innflytelse utenfor landets grenser.
Valutakollaps og folkelig raseri
Den økonomiske krisen har utløst omfattende protester over hele Iran. Demonstrasjonene ble tent av en dramatisk svekkelse av valutaen og kraftig prisvekst, men retter seg i økende grad direkte mot landets ledelse.
– Død over diktatoren, og – død over Khamenei, har blitt ropt i flere iranske byer, ifølge Euronews.
Ved revolusjonen i 1979 kostet én amerikansk dollar rundt 70 rial. Tidlig i 2026 passerte kursen 1,4 millioner rial per dollar. Det betyr at valutaen har mistet rundt 20 000 ganger sin verdi på litt over 40 år.
Myndighetene legger skylden på sanksjoner, inflasjon og internasjonal isolasjon. Men mange iranere mener problemet ligger i maktstrukturen og måten økonomien styres på.
Les også: Den islamske revolusjonsgarden – Irans sanne hersker 🔒
Sanksjoner som biter – og beskytter
FN gjeninnførte sanksjoner mot Iran i september 2025 etter at Sikkerhetsrådet ikke klarte å forlenge tidligere lettelser. Tiltakene omfatter blant annet våpenembargo, reiseforbud og frysing av verdier. EU har også egne sanksjoner, både knyttet til menneskerettigheter og Irans leveranser av droner til Russland.
Ifølge Iran Open Data taper landet rundt 20 prosent av sine potensielle oljeinntekter på grunn av forsøk på å omgå amerikanske sanksjoner.
– Iran taper rundt 20 prosent av sine mulige oljeinntekter når landet prøver å omgå sanksjonene, heter det i prosjektets analyse.
I året frem til mars 2025 tjente Iran rundt 23,2 milliarder dollar (om lag 245 milliarder kroner) på oljeeksport. Uten sanksjonskostnader kunne inntektene vært over 28 milliarder dollar (rundt 296 milliarder kroner).
En parallell økonomi
Under gjenoppbyggingen etter Iran–Irak-krigen på 1990-tallet begynte selskaper knyttet til Revolusjonsgarden å vinne store statlige kontrakter. Spesielt ingeniørselskapet Khatam al-Anbiya ble sentralt.
Over tid vokste dette fram til en todelt økonomi: én sivil sektor underlagt regler og kontroll, og én parallell sektor styrt av militære og sikkerhetsaktører. Mange kontrakter ble gitt uten konkurranse og med minimal innsyn.
Ironisk nok har sanksjonene styrket dette systemet. Mens utenlandske selskaper trakk seg ut, sto IRGC-tilknyttede aktører bedre rustet til å operere i skjul – med tilgang til valuta, uformelle handelsruter og politisk beskyttelse.
Resultatet er en økonomi der valutakrisen ikke er et uhell, men et varig trekk. Når tilgang til dollar blir et politisk privilegium, forsvinner tilliten til valutaen – og misnøyen fortsetter å vokse.
