Regjeringen vil styrke beskyttelsen av teknologi som kan ha betydning for nasjonal sikkerhet
Et nytt kunnskapsgrunnlag skal gi bedre oversikt over hvilke teknologier som er særlig følsomme, og hvordan norske forskningsmiljøer bør forholde seg til internasjonalt samarbeid, kommer det frem i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Mange teknologier kan brukes både sivilt og militært. Nå vil regjeringen legge tydeligere rammer for hvordan slike teknologier skal håndteres i forskning, næringsliv og offentlig sektor. Første steg er en systematisk gjennomgang av hvilke teknologier som vurderes som særlig sensitive i norsk sammenheng.
KVAST skal gi bedre oversikt
Arbeidet skjer gjennom prosjektet Kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier (KVAST), som er et sentralt ledd i regjeringens langsiktige arbeid med forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid.
– Norske forskningsmiljøer er sterke på en rekke teknologier som også kan ha sikkerhetspolitisk betydning for andre land. Vi ønsker åpne og sterke internasjonale samarbeid, men da må vi også ha god forståelse av sikkerhetsrisiko, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
– Forskningen skal være så åpen som mulig, men også så skjermet som nødvendig, legger hun til.
Betydning for forsvar og beredskap
Også forsvarsmyndighetene understreker betydningen av bedre oversikt.
– Forskning, innovasjon og teknologiutvikling er avgjørende for både nasjonal sikkerhet og utviklingen av Forsvaret. Nå får vi bedre forståelse av hva vi kan samarbeide om internasjonalt, og hvor vi må være særlig varsomme, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Les også: Norges teknologiske avhengighet – en sikkerhetspolitisk og økonomisk trussel
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen peker på at økt oppmerksomhet om risiko er nødvendig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
– Gode og kunnskapsbaserte risikovurderinger er en forutsetning for ansvarlig samarbeid innen forskning og kunnskap, sier hun.
Ny metodikk og oversikt
KVAST-arbeidet gjennomføres av Forskningsrådet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Den første rapporten er nå levert og inneholder blant annet en oversikt over hvilke teknologier som anses som særlig sensitive for norske forhold, samt en ny metodikk for å vurdere risiko. Listen ligger tett opp mot EUs oversikt over kritiske teknologier, men er tilpasset norske interesser.
Blant områdene som fremheves er kunstig intelligens, særlig maskinlæring og dyplæring, energiteknologier og undervannsteknologi.
Videre arbeid i 2026
Samarbeidet videreføres i 2026, og prosjektet skal avsluttes etter fase to innen 31. august samme år. Regjeringen vil også kartlegge behovet for bedre veiledning til norske forskningsmiljøer om forskningssikkerhet og internasjonalt samarbeid.
Målet er å sikre at Norge kan delta aktivt i internasjonal forskning, samtidig som teknologi som er viktig for nasjonal sikkerhet håndteres på en mer bevisst og kontrollert måte.
Når verdensordenen sprekker: Mellommaktene må ta ansvar – men Norge henger etter 🔒
