Russlands president Vladimir Putin har foreslått felles prosjekter for utvinning av sjeldne jordarter i Russland og en gjenopptakelse av aluminiumsleveranser til det amerikanske markedet.
Forslaget er en del av en mulig økonomisk avtale mellom de to landene, rapporterer Reuters 25. februar. Tilbudet kom etter at USAs tidligere president Donald Trump uttalte at “store økonomiske utviklingsavtaler med Russland” var på trappene i forbindelse med forhandlingene om en våpenhvile i Ukraina, som startet i Riyadh 18. februar.
Kort tid etter Trumps uttalelse innkalte Putin sine ministre og økonomiske rådgivere for å diskutere utvinning av sjeldne jordarter.
– Vi er klare til å tilby felles prosjekter med våre amerikanske partnere. Når jeg sier “partnere”, mener jeg ikke bare myndigheter, men også selskaper, dersom de viser interesse for samarbeid, sa Putin på statlig TV etter møtet.
Russland dominerer ressursene
Putin understreket at Russland har langt større forekomster av sjeldne jordarter enn Ukraina og avviste muligheten for at en avtale mellom USA og Ukraina ville ha stor betydning.
Ifølge en nylige undersøkelser, har Ukraina nesten ingen forekomster av sjeldne jordarter, men betydelige mineralressurser. Washington og Kyiv forhandler for tiden om en avtale om utvinning av sjeldne mineraler, der Trump krever at halvparten av inntektene fra ethvert prosjekt skal gå til et fond frem til det er samlet inn 500 milliarder dollar (tilsvarende om lag 5,3 billioner kroner). Noen har sammenlignet vilkårene med Versailles-traktaten, som ble påtvunget Tyskland etter første verdenskrig.
Les også: Økonomisk sikkerhet: EU leter fortsatt etter sin vei
Russland har verdens femte største reserver av sjeldne jordarter, estimert til 3,8 millioner tonn ifølge US Geological Survey, mens andre kilder mener tallet er 10 millioner tonn. Kina er verdensledende med 44 millioner tonn, fulgt av Brasil, India og Australia, som alle har større reserver enn Russland. Ukraina er ikke rangert blant landene med betydelige forekomster av sjeldne jordarter.
Putin foreslo at mulige samarbeidsavtaler også kunne omfatte forekomster i det østlige Ukraina, som Russland har hatt kontroll over siden invasjonen for tre år siden.
Aluminium og energisamarbeid
Putin foreslo også at russiske selskaper kunne gjenoppta eksporten av inntil 2 millioner tonn aluminium årlig til USA, dersom handelsrestriksjonene ble opphevet. Før Washington innførte tollsatser i 2023, sto Russland for omtrent 15 prosent av USAs aluminiumimport.
EU kunngjorde nylig et forbud mot russisk aluminium som en del av den sekstende sanksjonspakken for å markere treårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina.
– Leveranser av russisk aluminium vil ikke ha stor innvirkning på prisdannelsen. Men etter min mening vil det likevel bidra til å holde prisene nede, sa Putin.
Han foreslo videre et samarbeid med amerikanske selskaper om vannkraft- og aluminiumsproduksjon i Krasnojarsk-regionen i Sibir, der Russlands største aluminiumprodusent, Rusal, holder til.
– Det viktigste, etter min mening, er at vi kunne vurdere å samarbeide med amerikanske selskaper på dette området, sa Putin.
Han anslo at prosjektet kunne tiltrekke seg investeringer på 15 milliarder dollar (tilsvarende om lag 159 milliarder kroner).
Trump overdriver Ukrainas mineralrikdom: Har knapt sjeldne jordarter
