Krigen i Ukraina markerte tilbakekomsten av militærkonflikter i Europa. Den innledet også starten på en global informasjons- og påvirkningskrig.
Imperier dør aldri. Lenge etter at de er gått under, fyller de fortsatt menneskers drømmer. Romas skygge hviler over Europa, Suleiman den Stores over Ankara, og lengselen etter de store abbasidene gir næring til panarabismen.
Moskva har på sin side aldri gjort opp med Sovjetimperiets fall, som president Putin har omtalt som «den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre». For Russland er det mer enn en drøm, mer enn et savn – det er et prosjekt.
Mot øst stenges landet av Kina, mot sør av geografien. Innelåst i et enormt, utvannende rom av stepper, is og skoger trenger Russland Europa for å være en stormakt. Men ikke som partner på nivå med sin økonomiske tyngde – det ville gjort landet til noe à la Spania. Det må gjenvinne en innflytelsessone, om ikke direkte avhengigheter.
Europa sees på som et geopolitisk bløtt rom som kan deles med USA. Kreml bestrider ikke USAs tilstedeværelse, men misliker at amerikanerne trår over i det Moskva anser som sitt naturlige imperiale rom øst på kontinentet.
De blodige kampene i Donbass utgjør bare den mest synlige og dramatiske delen av en global konflikt. Russlands mål handler ikke bare om å ta kontroll over noen jordlapper.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
NUPI-forsker: – Kun Frankrike og Storbritannia kan lede Europa til strategisk autonomi 🔒
