Peru setter nye rekorder i offentlige investeringer, men en ny rapport fra Verdensbanken viser at landet fortsatt sliter med et system preget av manglende kontroll, overforbruk og tusenvis av stillestående prosjekter.
Peru har økt offentlige investeringer kraftig gjennom 2025. Likevel mener Verdensbanken at de dype strukturelle problemene som har preget landets budsjettsystem i over ti år, fortsatt står i veien for effektiv bruk av pengene, ifølge bne Intellinews.
Et berg av uferdige prosjekter
Mellom januar og november brukte Finansdepartementet mer enn PEN 49,1 mrd. (omtrent 14,6 mrd. kroner). Det er den høyeste investeringsraten på ti år. Samtidig viser Verdensbankens nye gjennomgang at verdien av offentlige prosjekter som er forlatt eller aldri fullført, tilsvarer hele 17,3 prosent av Perus BNP.
Banken peker på at rundt 65.000 prosjekter sto stille eller var forlatt allerede i juni 2023. Mange av problemene oppstod etter at det tidligere systemet for prosjektgodkjenning ble byttet ut i 2016.
Verdensbank-økonom Antonio Cusato sier at regelverket ble så slapt at det ble mulig å få et prosjekt godkjent og i gang i løpet av én måned.
– Dette har skapt en prosjektportefølje langt større enn staten klarer å håndtere, sa Cusato.
Han viser til at Peru sitter igjen med ubrukte midler på rundt PEN 120 mrd. (omtrent 35,6 mrd. kroner), mens landet bare kan gjennomføre investeringer for om lag en tredjedel av dette hvert år.
Les også: Peru bryter med Mexico – erklærer Sheinbaum uønsket
Store kostnadssprekker og lange forsinkelser
Avisen Gestión viser til at 41 prosent av aktive prosjekter i 2025 ikke rapporterte fremdrift. Det er en økning fra året før.
Kostnadssprekkene er også omfattende. Nesten 14.000 prosjekter har oppdaterte kostnader som ligger i snitt 119 prosent over de opprinnelige budsjettene.
Forsinkelsene er store: Mer enn 11.000 prosjekter ligger i gjennomsnitt 698 dager bak plan.
Politisk budsjettspill skaper mer uro
Kongressen legger stadig inn nye føringer i statsbudsjettet. I 2025 ble det lagt inn 120 tillegg, det høyeste antallet på 15 år. Tilleggene flyttet rundt PEN1,4 mrd. (omtrent 416 mill. kroner) til lønnsutgifter, mens investeringer ble kuttet med PEN1,8 mrd. (omtrent 534,5 mill. kroner).
Ifølge Verdensbanken har dette svekket forutsigbarheten og redusert Finansdepartementets evne til å holde igjen på pengebruken.
Advarsel før valgåret 2026
Til tross for lav offentlig gjeld sammenlignet med andre land i regionen, mener Verdensbanken at Peru står overfor økende risiko. Fallende reserver, vedvarende underskudd og politisk press for å bruke mer penger trekkes frem som hovedutfordringer.
Rapporten peker også på svake skatteinntekter. Peru har høyere formelle skattesatser enn mange naboland, men får inn langt mindre på grunn av informell økonomi og mange unntak.
Etter at budsjettet for 2026 allerede er vedtatt, mener Verdensbanken at feilen ikke ligger i hvor mye landet bruker – men hvordan.
– Uten å gjenoppbygge koblingen mellom planlegging, budsjettering og gjennomføring vil ikke høyere investeringer løse ineffektiviteten, heter det i rapporten.
Perus tidligere president Castillo dømt til 11 års fengsel for mislykket kuppforsøk
