7. oktober 2023 markerer et geopolitisk vendepunkt som kan sammenlignes med 11. september 2001. Israel, støttet av USA, besluttet å iverksette en omfattende strategisk opprydding i regionen for å sikre landets langsiktige sikkerhet. Følgene av dette valget er mange og dyptgripende: en eksistensiell kamp mot Hamas, avvæpning av Hizbollah i Libanon og sammenbruddet av Bashar al-Assads regime i Syria. Det overordnede målet er å stanse Irans atomprogram, som oppfattes som en eksistensiell trussel mot Israel.
Fabrice Balanche er en anerkjent fransk politisk geograf og en av landets fremste eksperter på Midtøsten. I denne dyptgående reportasjen, forklarer han den geopolitiske utviklingen i Midtøsten siden Hamas-angrepet 7. oktober gjennom en rekke kart som gir leseren et grafisk bilde av situasjonen, som bidrar til å gi en mer dyptgående forståelse av den geopolitiske utviklingen i regionen.
Har de israelsk-amerikanske angrepene som formål å fremtvinge et regimeskifte i Iran? Ifølge Donald Trump er svaret ja. Han har uttrykt dyp mistillit til det iranske lederskapet. I 2017 trakk han USA fra atomavtalen med Iran (JCPOA), som hadde som mål å avvikle det iranske atomprogrammet i bytte mot opphevelse av internasjonale sanksjoner. I 2026 synes han å ha konkludert med at kun hard maktbruk kan løse konflikten.
For å forstå den pågående utviklingen må man ta et skritt tilbake og analysere hendelseskjeden siden 7. oktober 2023. Samtidig må disse begivenhetene settes inn i en bredere strategisk kontekst: USAs overordnede mål de siste tjue årene har vært å bevare sin posisjon som dominerende global supermakt i møte med Kinas økende ambisjoner. Bombingen av Iran handler derfor ikke utelukkende om å nøytralisere landets atom- og ballistiske kapasitet.
A/ Den israelske storoppryddingen
Siden 7. oktober 2023 har utviklingen i Midtøsten akselerert dramatisk. Situasjonen kan minne om årene etter 11. september 2001, med den vestlige intervensjonen i Afghanistan og den amerikansk-britiske invasjonen av Irak. Den gang, som nå, sto det angrepne landet overfor en eksistensiell trussel. For Israel har 7. oktober en tilsvarende historisk og strategisk betydning.
Det finnes imidlertid en avgjørende forskjell mellom Israel og USA, som forklarer hurtigheten og styrken i den israelske responsen. USA er geografisk beskyttet av to hav mot Midtøsten. Israel ligger midt i regionen, kun adskilt fra sine arabiske naboland av Jordan-elven og sikkerhetsgjerder mot Gaza, Sør-Libanon og den egyptiske Sinai-halvøya. Det er dessuten dokumentert at Israel befinner seg innenfor rekkevidde av iranske missiler, enten de avfyres fra Den islamske republikken selv eller fra Jemen, der Teheran har forsynt Houthi-bevegelsen med ballistiske missiler. Frem til høsten 2024 disponerte Hizbollah et betydelig arsenal av iranskproduserte missiler med kapasitet til å ramme israelsk territorium.
Les også: Vestens svik mot Syrias kurdere 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Irak etter det iranske sjokket: Sekundær front eller strategisk vippepunkt? 🔒
