Økonomisk allmendannelse som geoøkonomisk fundament for Norge

Et land som ikke forstår sin egen økonomi, risikerer å bli styrt av andres. Økonomisk allmendannelse kan være forskjellen på suverenitet og avhengighet.

I en tid hvor geopolitiske maktforhold omformes av teknologisk utvikling, kapitalmobilitet og økonomisk konkurranse globalt, blir det stadig mer klart: Norge står ikke fritt fra disse strømningene. For at landet skal kunne opprettholde sin suverenitet, sin velferdsmodell og evne til strategisk handlefrihet, må vi sørge for at økonomisk innsikt – fundamentet for investeringsvilje, entreprenørskap, og innovasjon – ikke forblir privilegert kunnskap for noen få, men blir allmenndannelse.

Dette begrepet – økonomisk allmendannelse – innebærer at befolkningen forstår de grunnleggende mekanismene som driver verdiskaping, risiko, kapitalbindende investeringer, entreprenørskap, og hvordan skatte- og reguleringspolitikk påvirker disse. Mangelen på slik innsikt utgjør ikke bare økonomisk, men geoøkonomisk svakhet, og den øker Norges strategiske sårbarhet internasjonalt.

Norges nåværende posisjon i innovasjon og kapitalmobilitet

Før vi dyptdykker i teorien, la oss se på noen fakta:

• Ifølge Global Innovation Index (GII) fra World Intellectual Property Organization (WIPO), ligger Norge nå som nummer 20 av ca. 139 økonomier i 2025. WIPO+1
• Norge utmerker seg spesielt innen infrastruktur og institusjoner, men ligger lavere for innovasjons-utbytte (outputs) sammenlignet med innsats (inputs). Det vil si: vi har ressurser og institusjoner, men evnen til å omforme disse til banebrytende innovasjon, ny teknologi og vekst er ikke optimal. WIPO+1
• Skatt på formue og økte krav til skatteplikt for urealiserte gevinster (“exit tax”) bidrar til kapitalflukt. Det rapporteres at over 30 av Norges superrike flyttet fra landet i 2022 som følge av økt formuesskatt. The Guardian+3The Guardian+3thematica.ch+3
• Estimater indikerer at de rikeste i Norge tok med seg formuer på anslagsvis USD 54 milliarder som følge av slike skatteendringer, noe som mer enn oppveier (i mange tilfeller) den forventede skatteinntekten fra de høyere satsene. Foundation for Economic Education+2thematica.ch+2

Disse dataene viser at det ikke kun er et spørsmål om rettferdig fordeling eller moral; det er reelle tap av kapital, talent og potensial som Norge kan benytte for å styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt.

Teoretisk rammeverk: Østerriksk økonomi og geoøkonomi

For å forstå hvorfor denne mangelen på økonomisk allmendannelse er så farlig, må vi kombinere tradisjoner fra økonomisk teori – særlig den østerrikske skolen – med geoøkonomisk tenkning.

Viktige prinsipper fra østerriksk økonomi

1. Subjektiv verditeori (Carl Menger)
   Verdi bestemmes ikke objektivt av eiendelens art, men av menneskers vurdering av nytte. Når skattlegging og reguleringer baseres på forventninger om verdi snarere enn realiserte gevinster, misforstås denne subjektiviteten og risikoer øker.
2. Tidsverdi og kapitalens tidshorisont (Eugen von Böhm-Bawerk)
   Kapital krever tid for å vokse — investeringer må modne. Lover og avgifter som innkreves for tidlig, før verdi er realisert, reduserer insentivene til å binde kapital over tid.

Les også: Geoøkonomiens tidsalder – hva Norge kan lære av Kasakhstan 🔒

1. Alternativkostnad (Friedrich von Wieser)
   Hver krone som brukes på skatt, regulering eller skjulte kostnader, kunne vært investert i innovasjon, entreprenørskap eller infrastruktur. Tapet av fremtidige muligheter må beregnes og veies.
2. Entreprenøren som motor (Mises, Kirzner, Schumpeter)
   Entreprenører oppdager nye muligheter. De tar risiko, mobiliserer kunnskap og skaper forandring (Schumpeter: kreativ destruksjon). Når regulerings- og skattebyrder gjør denne funksjonen vanskelig, mister samfunnet sin evne til adaptiv fornyelse.
3. Markedets rolle som informasjonsnettverk (Hayek)
   Markedet formidler spredt kunnskap: om preferanser, ressurser, risiko. Politikk som hindrer entreprenørskap, kapitalflyt eller markedsdynamikk, undergraver denne kanalen for tilpasning.

Geoøkonomi: Kapital, innovasjon og geopolitisk makt

Geoøkonomi handler om hvordan økonomisk kapasitet – produksjon, innovasjon, kapitalmobilitet – brukes som instrument for makt og uavhengighet i den internasjonale orden.

• Land med åpen kapitaltilgang, gode rammevilkår, teknologisk kapasitet og høy grad av entreprenørskap kan forme globale forsyningskjeder, tiltrekke investeringer og påvirke internasjonal politikk.
• Dersom Norge mister kapital og hjerner som følge av politisk usikkerhet, høy beskatning eller uklare regler, svekkes vår evne til å delta i slike nettverk.
• I strategisk sårbare sektorer (f.eks. fornybar energi, maritim teknologi, sjømat, teknologi, forsvarsteknologi) betyr dette at nøkkelferdigheter og eierskap kan flyttes til utlandet, hvilket reduserer nasjonal kontroll og innflytelse.

Hvordan manglende økonomisk allmendannelse utgjør strategisk risiko

Basert på teori og data, her er hvordan svak økonomisk dannelse fremfor alt oversettes til reell geopolitisk og geoøkonomisk sårbarhet:

Hva kan gjøres: Strategier for å bygge økonomisk dannelse

For å redusere disse risikoene og øke Norges geoøkonomiske styrke, foreslår jeg følgende tiltak:

1. Integrert økonomiundervisning på alle nivåer
   Skole og universitet bør inkludere kurser som forklarer verdiskaping, kapital, risiko, og teoretiske rammeverk som de nevnte østerikske tradisjonene. Ikke bare mikro- og makroøkonomi, men praktiske case: startups, exit skatter, investeringer, internasjonal konkurranse.
2. Åpen dialog om skatte- og reguleringspolitikk basert på fakta og scenarier
   Politikk bør vurderes ikke bare etter øyeblikkelig budsjett-inntekt, men etter effekter på kapitaltilgang, innovasjon og nasjonal sikkerhet over tid.

Les også: Trump, Federal Reserve og geoøkonomiens brutale logikk 🔒

1. Filantropi med fokus på økonomisk folkeopplysning
   Stiftelser kan spille en rolle ved å finansiere forskningsinstitusjoner, opplysningskampanjer, entreprenørskapsprogrammer – særlig i distriktene – som styrker økonomisk kompetanse i bred befolkning.
2. Forutsigbare rammevilkår for investorer og gründere
   Skatter og avgifter må være stabile og forståelige. Exit tax og lignende tiltak må utformes slik at risikoen minimeres og investeringskostnader ikke eksploderer.
3. Styrking av innovasjonsutbytte
   Hvis Norge allerede gjør mye på “input”-siden (institusjoner, infrastruktur), må vi øke evnen til å omdanne disse til resultater. Støtte til forskning-til-marked, småskala innovasjon, teknologioverføring, internasjonale partnerskap.

Norges geoøkonomiske fremtid: Et scenario

For å illustrere betydningen, la oss skissere to scenarier:

Scenario A: Økonomisk allmendannelse styrkes

• Skoleverket innfører økonomisk dannelse; befolkningen får bedre forståelse av investerings- og skattepolitikk.
• Skattereformer skjer med bred forankring og langsiktighet. Exit-tax reformeres, forutsigbarhet øker.
• Gründere blir i Norge; nye teknologibedrifter vokser opp; Norge øker i GII output-ranking samlet.
• Nasjonale forsyningskjeder, kritisk infrastruktur og teknologisk kapasitet eies i større grad innenlands.
• Norge gjør seg mer relevant i geoøkonomiske relasjoner: kan inngå sterkere partnerskap, tiltrekke strategisk utenlandsk kapital, levere innen innovasjon og teknologi, ha større nasjonal handlefrihet.

Scenario B: Økonomisk allmendannelse udekkes

• Skatte- og reguleringspolitikk fortsetter å være reaktiv, populistisk og kortsiktig. Exit-skatt, formuesskatt og urealiserte gevinster blir stadige tema.
• Kapital og entreprenørkapital flykter; Norge underpresterer innen innovasjon og teknologiutvikling.
• Utenlandske aktører overtar eierskap i viktige næringer og teknologier, Norge blir mer avhengig.
• Geopolitisk handlingsrom innskrenkes: i globale klimainitiativer, infrastrukturprosjekter, energipolitikk, forsyningssikkerhet osv.

Avsluttende refleksjoner

Økonomisk allmendannelse er ikke en luksus. Den er en strategisk nødvendighet for Norge hvis vi skal sikre vår posisjon i en verden der kapital, talent og teknologisk makt tilhører de som forstår hvordan økonomien fungerer og hvordan politiske valg påvirker den. Uten en bredforankret forståelse av prinsippene for verdiskaping, kapital, entreprenørskap og risiko, blir Norge ikke bare mindre konkurransedyktig – vi blir et land med svekket handlefrihet, med økt avhengighet og med reduserte muligheter til å påvirke vår egen skjebne i det internasjonale spillet.

Det er på tide å gjøre økonomisk dannelse til en nasjonal prioritet – ikke som et sidespor, men som fundamentet for geoøkonomisk styrke, innovasjon, og nasjonal suverenitet.

Referanser

Her er noen nyere studier og rapporter som underbygger poengene:

• World Intellectual Property Organization. (2025). Global Innovation Index 2025: GII 2025 results. WIPO. Hentet fra https://www.wipo.int/web-publications/global-innovation-index-2025/en/gii-2025-results.html WIPO+1
• World Intellectual Property Organization. (2024). Global Innovation Index 2024: Norway ranking. Hentet fra https://www.wipo.int/gii-ranking/en/norway/ WIPO+1
• “Super-rich abandoning Norway at record rate as wealth tax rises slightly”. The Guardian. (2023, april 10). Hentet fra https://www.theguardian.com/world/2023/apr/10/super-rich-abandoning-norway-at-record-rate-as-wealth-tax-rises-slightly The Guardian
• Gjems-Onstad, O. (Estimert). Estimater av kapitalflytt som følge av formuesskatt. Referert i artikler som «Why the ‘Super Wealthy’ Are Fleeing Norway at a Historic Pace». Foundation for Economic Education+2thematica.ch+2

Nvidias fremvekst blottlegger Europas geoøkonomiske svakhet