Den solide veksten de siste årene fortsetter, men Kirgisistan ligger fortsatt økonomisk bak de fleste av sine naboer. Økt mangfold i økonomien – spesielt innen turisme – kan hjelpe.
Landlåst og ofte overskygget av sine mer folkerike og økonomisk sterkere naboer, har Kirgisistan lenge slitt med å finne sin plass.
Likevel gjenspeiler landets økonomiske utvikling i dag ikke bare den sovjetiske arven eller dagens avhengighet av én stor gullgruve og betydelige overføringer fra utlandet, men også nye regionale integrasjonsprosesser, endringer i investeringsmulighetene og en ung befolkning som ønsker sosial mobilitet.
Nye tall tyder på at Kirgisistans økonomi viser en viss motstandskraft og til og med et sterkt driv. Veksten har vært imponerende: i snitt rundt syv prosent de siste årene, med en faktisk BNP-økning på 8,1 prosent i første halvdel av 2024 – det høyeste nivået blant land i fremvoksende Europa og Sentral-Asia.
Denne veksten drives av forbruk, eksport og investeringer. På produksjonssiden holdes veksten i gang av byggebransjen og tjenestesektoren.
Likevel er Kirgisistans økonomi fremdeles beskjeden, med et BNP på rundt 14 milliarder amerikanske dollar. BNP per innbygger ligger fortsatt under 2 000 amerikanske dollar i året.
Disse tallene gjenspeiler ikke fullt ut landets sammensatte virkelighet. Kirgisistans medlemskap i Den eurasiske økonomiske union (EAEU) har styrket de kommersielle båndene med Russland, Kasakhstan og andre land i regionen. Overføringene som kirgisiske arbeidstakere i utlandet sender hjem – særlig fra Russland – utgjør fortsatt nesten en tredjedel av BNP, noe som er blant de høyeste andelene i verden.
Disse jevne pengestrømmene har gitt husholdningene et løft og hjulpet lokale bedrifter til å klare seg til tross for motvind i verdensøkonomien.
Rollen til gruvedrift
Det er likevel verdt å merke seg at Kirgisistans vekst ikke er bredt sammensatt. En viktig kilde til utenlandsk valuta er én eneste gullgruve: Kumtor, som lenge har vært ryggraden i landets økonomi.
Utvinningen der kan i stor grad påvirke de offisielle veksttallene. Når gullprisen er høy, styrkes Kirgisistans eksport og skatteinntekter; når den går ned, blir landets svakheter – arbeidsledighet, dårlig infrastruktur og begrenset mangfold i økonomien – mer fremtredende.
Les også: Europeisk eksport går til Russland via Kirgisistan: Eksplosiv vekst
Avhengigheten av gull er både en fordel og en ulempe. Gullutvinningen holder statsbudsjettet flytende, men tar også oppmerksomheten bort fra den langsomme jobben med å utvikle konkurransedyktige næringer som skaper merverdi. I tillegg har gruven skapt sterke politiske uoverensstemmelser, blant annet konflikter med tidligere utenlandske investorer som drev den. En nylig konflikt om gruveeierskap – som endte med at staten overtok Kumtor-gruven fra Canadas Centerra Gold i 2021 – er en advarsel til nye aktører som vurderer å investere i Kirgisistan.
Andre sektorer
Utover gruvedrift er jordbruk og tjenester de mest fremtredende sektorene i landets økonomi. Jordbrukets andel av BNP krymper, men sysselsetter fortsatt mange, med småbønder som produserer frukt, grønnsaker og meierivarer.
Produktiviteten er likevel lavere enn den kunne vært, preget av utdatert vanning, oppsplittede landbrukseiendommer og mangelfull tilgang på moderne driftsmidler.
Tjenestesektoren har blitt mer livlig, drevet av grensekryssende handel og en tilpasningsdyktig, uformell økonomi. I hovedstaden Bisjkek dukker det opp små butikker, spisesteder og oppstartsbedrifter, men å ekspandere utenfor bygrensene er krevende.
Samtidig har energisektoren, med Kirgisistans omfattende vannkraftressurser, et uforløst potensial. Vannkraftverk forsyner landet med strøm og sender stadig mer til naboland. Men dårlig forvaltning, lite investering i overføringsnett og hyppige strømavbrudd reduserer Kirgisistans muligheter til å bli et stabilt energiknutepunkt i regionen.
Turisme
Noe mer optimistisk er fremtidsutsiktene for turisme. Landet har et postkortvakkert landskap – klare fjellsjøer, storslåtte fjellkjeder og gamle karavanesteder fra Silkeveien – som lenge har tiltrukket seg eventyrlystne reisende.
De siste årene, i takt med at Sentral-Asia åpner seg mer, ser både myndigheter og næringsliv for seg at Kirgisistan ikke bare kan tilby naturopplevelser for ryggsekkturister, men også kulturelle opplevelser for ferierende i regionen, samt actionfylte reisemål for mer pengesterke gjester fra lengre unna.
Flere utfordringer må likevel løses: turistinfrastrukturen er enkel, med ujevne transporttilbud, manglende engelskkunnskaper og få overnattingsmuligheter i mellomsjiktet. Å forbedre dette vil kreve tid, godt gjennomtenkte investeringer og en mer målrettet markedsføring.
Demokratisk, men ustabilt
Politisk har Kirgisistan siden uavhengigheten i 1991 blitt preget av revolusjoner, stadige justeringer av grunnloven og tilbakevendende politiske kriser. Den relativt åpne politikken – sammenlignet med nabolandene – har gitt sivilsamfunnet rom til å uttrykke misnøye og opposisjonen mulighet til å utfordre etablerte interesser.
Men resultatet har også vært ustabil politikk og gjentatte voldelige episoder. Regjeringer kommer og går, og økonomiske planer endres ofte, noe som skaper usikkerhet for internasjonale investorer.
Stridigheter mellom presidenten og parlamentet, skiftende konstitusjonelle modeller og ulike holdninger til Russland, Kina og Vesten har alle påvirket økonomien.
Les også: Vold: Pakistanske studenter forlater Kirgisistan
Tidligere denne måneden ble Kirgisistans regjeringssjef, Akylbek Japarov, avsatt av president Sadyr Japarov, midt i en pågående svindelsak mot landets skattemyndigheter. Oppsigelsen kom overraskende ettersom Japarov, som tiltrådte i 2020, var ansett som forholdsvis stabil og dyktig.
Han er nå erstattet av Adylbek Kasymaliyev, som var visestabssjef i presidentens administrasjon fra 2021 før han i juni 2022 ble utpekt til første viseregjeringssjef.
Selv om den politiske situasjonen nå virker roligere enn under tidligere omveltninger – Japarovs administrasjon virker innstilt på å styrke grepet – husker investorer fortsatt tidligere uro.
Utfordringer for investorer
Utenlandske investorer og flernasjonale selskaper som vurderer Kirgisistan, står overfor en rekke hinder. Ved siden av de åpenbare strukturelle problemene – lite marked, vanskelig geografi og begrenset institusjonell kapasitet – finnes det mer finstemte avskrekkende forhold.
Først og fremst: rettssikkerheten er skjør. Investorer melder om uforutsigbar håndheving av avtaler, uklare rettslige prosesser og enkelte ganger innblanding fra myndighetene i private tvister.
Striden rundt Kumtor-gruven er et godt eksempel. Etter år med diskusjoner om miljøkrav, skatter og påstått korrupsjon, overtok staten kontrollen over gruven i 2021. Nasjonalister feiret «seieren» over utenlandske selskap, men tilliten hos investorer fikk seg en knekk. Selv om en avtale i 2022 formelt avsluttet konflikten med Centerra, hadde skaden allerede skjedd for Kirgisistans rykte som et trygt investeringsland.
En annen hindring er den statlige innblandingen i økonomien. Den kirgisiske staten har ikke penger til store industriprosjekt, men har heller ikke omfavnet en fullstendig fri konkurranse. Selv om tjenestemenn ofte fremhever økonomisk liberalisme og små og mellomstore bedrifter, forteller utenlandske forretningsfolk om et lappeteppe av lisenser, tillatelser og uformelle avgifter.
Korrupsjon og kameraderi er fortsatt en reell bekymring, noe som får enkelte investorer til å vegre seg for å satse. Transparency Internationals Corruption Perceptions Index viser at Kirgisistan ligger bak mange av naboene sine, noe som gir liten tillit til langsiktig lønnsomhet og tydelige spilleregler.
Geopolitikk
I tillegg kommer spørsmålet om å balansere mellom ulike stormakter. Kirgisistan er avhengig av Russland på grunn av handel, sikkerhetssamarbeid og arbeidsplasser for migranter.
Russlands invasjon av Ukraina, som utløste kraftige vestlige sanksjoner mot Moskva, gjorde at Kirgisistan havnet i en diplomatisk knipe. Landet brøt ikke båndene med Russland og har faktisk sett et overraskende økonomisk oppsving, delvis fordi russiske IT-spesialister og andre yrkesgrupper har reist dit for å slippe mobilisering eller forretningsproblemer hjemme.
Les også: Økonomi i fokus: Kasakhstan
På kort sikt har denne strømmen av migranter økt forbruket og bidratt til gründervirksomhet, ettersom mange russere starter nye bedrifter og investerer i eiendom. Men de langsiktige virkningene er mer usikre. Skulle forholdet til Moskva surne, eller den russiske økonomien fortsette å gå dårlig, kan Kirgisistan miste en sentral støttespiller og en stor kilde til utenlandske pengeoverføringer.
Samtidig ruver Kina i øst. Beijing er allerede en viktig samarbeidspartner som har bidratt til bygging av veier, kraftledninger og annen infrastruktur, og knytter Kirgisistan tettere til Silkeveisinitiativet.
Kinesiske lån har modernisert deler av Kirgisistans økonomi, men skapt uro for at landet blir gjeldstynget og mister råderett. Noen ganger har det også kommet protester mot kinesiske selskaper, anklaget for å utnytte ressurser eller tilsidesette lokale arbeidsfolk. Myndighetene i Kirgisistan må sikre at samarbeidet med Kina faktisk gagner lokalsamfunn, ikke bare eliten eller utenlandske entreprenører.
Potensialet er der
Alt i alt avhenger Kirgisistans fremtidige vekst av dyktig navigering i dette geopolitiske landskapet og en vellykket spredning av inntektskilder.
Det vil hjelpe å reformere de hjemlige institusjonene mer systematisk. Å styrke domstolenes uavhengighet, klargjøre eiendomsrettigheter og gjøre reglene mer gjennomsiktige vil berolige usikre investorer.
Et bedre utdanningssystem og flere yrkesrettede kurs kan trekke landet opp i verdikjeden, redusere avhengigheten av ufaglært arbeidskraft i utlandet og styrke mindre næringer med eksportpotensial i regionen.
Å modernisere jordbruket – for eksempel ved å innføre vanning som sparer vann, slå sammen småbruk og etablere bondekooperativer – kan gi mer stabile inntekter og bedre matsikkerheten.
Et annet mål er å lokke utenlandske investeringer som bidrar til langsiktig verdiskaping. Myndighetene har lovet fordeler til virksomheter innen industri, IT, grønn energi og turisme.
I teorien gir Kirgisistans medlemskap i EAEU et samlet marked på rundt 180 millioner forbrukere – et lokkende mulighetsrom for selskaper som klarer å følge unionens regler og forsyningsnett. Hvis utenlandske investorer kan stole på forutsigbare vilkår og rask løsning av konflikter, er sjansen større for at flere vil tørre å satse.
