Den gamle bydelen i Jerusalem venter fortsatt på å få tilbake turiststrømmen som fantes før 7. oktober 2023. Mens de fleste besøkende holder seg borte, benytter arkeologene anledningen til å arbeide i byens mest kjente monument, som til vanlig tar imot mer enn én million gjester i året: Den hellige gravs kirke. Midt i Den hellige by foregår det nå en historisk utgravning som avdekker opprinnelsen til kristendommens aller helligste sted.
Fra gravplass til Oppstandelseskirken
Kirken kalles Oppstandelseskirken av ortodokse og Den hellige gravs kirke av latinsk-kristne; begge navn markerer stedet for Kristi død og oppstandelse på Golgata i Jerusalem. Den pågående utgravningen, ledet av Francesca Romana Stasolla, professor i kristen arkeologi ved universitetet La Sapienza i Roma, gir ny innsikt i helligstedets arkitektur. Høyden, som ligger midt i det kristne kvarteret, har vært både steinbrudd, jødisk gravplass og romersk tempel viet keiserdyrkelsen. Tempelet ble jevnet med jorden av keiser Konstantin tidlig på 300-tallet for å reise en basilika verdig det nye kristne imperiet, men ble ødelagt av kalif al-Hakim i 1009. Den bysantinske keiseren Konstantin Monomachos (1042–1055) sto bak en omfattende restaurering som var ferdig i 1048. Korsfarerne gjenreiste Den hellige gravs kirke på 1100-tallet, og på 1800-tallet ble den igjen en byggeplass etter en ødeleggende brann.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Nikea 325: Maktkampen som formet Kirkens og Romerrikets fremtid
