Astronomer hevder ekko fra Big Bang avslører at Melkeveien ligger i en gigantisk boble – og det kan forklare hvorfor universet ser ut til å utvide seg raskere her enn andre steder
Under et møte i det britiske astronomiske selskapet i Durham 9. juli presenterte en forskergruppe en radikal teori: Jorda og resten av Melkeveien kan befinne seg midt i et enormt tomrom i universet – et område som er rundt 20 prosent mindre tett enn gjennomsnittet.
Dette kommer frem i en presentasjon fra Royal Astronomical Society’s National Astronomy, melder blant annet La Brújula Verde.
Hvis teorien stemmer, kan den løse en av de største gåtene i moderne kosmologi: den såkalte Hubble-spenningen. Dette er navnet på uoverensstemmelsen mellom målinger av universets ekspansjon i dag og slik den så ut kort tid etter Big Bang.
– Denne ideen kan forklare hvorfor universet ser ut til å utvide seg raskere her i vår nærhet enn det vi forventer basert på målinger fra det tidlige universet, sa Dr. Indranil Banik fra University of Portsmouth.
Big Bang-ekko støtter tomromsteorien
Teorien er støttet av analyser av såkalte baryon-akustiske oscillasjoner – også kjent som «lyden fra Big Bang». Dette er lydbølger som ble dannet kort tid etter universets fødsel og senere «fryst» da atomer begynte å dannes.
– Disse bølgene fungerer som en kosmisk målestokk, forklarte Banik.
Les også: Fram2: Norges første astronaut klar for historisk romferd over polene
– I et tomrom blir forholdet mellom bølgenes vinkelskala og galaksers rødforskyvning litt forvrengt, noe som gir inntrykk av at galaksene beveger seg raskere bort fra oss enn de egentlig gjør.
Ifølge forskerne er modellen som inkluderer et lokalt tomrom hundre millioner ganger mer sannsynlig enn en modell uten tomrom – når man sammenligner med målinger fra Planck-satellitten, som kartla den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
Et nytt blikk på universet
For at modellen skal holde, må solsystemet vårt ligge nær sentrum av et tomrom med en radius på omtrent én milliard lysår.
Selv om tidligere kartlegginger har vist lavere tetthet av galakser i vårt nabolag, er et så stort og dypt tomrom kontroversielt. Det utfordrer grunnleggende antakelser i den rådende kosmologiske modellen, som forutsetter en jevnere fordeling av materie i stor skala.
Forskerne planlegger nå å teste modellen mot andre metoder, blant annet såkalte kosmiske kronometre – gamle galakser som kan avsløre hvordan universets ekspansjon har utviklet seg over tid.
Dersom teorien bekreftes, kan det tvinge fram en ny forståelse av universets struktur – og vår plass i det. Kanskje befinner vi oss i en liten galakse, midt i et gigantisk kosmisk tomrom.
