Verdensordenen, slik vi har kjent den siden den kalde krigen, er ikke bare under press – den er i ferd med å fragmenteres.
Stormaktsrivalisering, handelskriger, sanksjoner, teknologisk avkobling og svekkede multilaterale institusjoner peker alle i samme retning: Vi står midt i et strukturelt skifte. Det bemerkelsesverdige er at det ikke først og fremst er småstater eller akademikere som sier dette, men politiske ledere i vestlige demokratier. Når Canadas statsminister eksplisitt peker på mellommaktene som avgjørende stabiliserende aktører i en ny verdensorden, bør det utløse en strategisk selvransakelse i Norge.
For dette er et poeng som burde være velkjent. Ikke minst fordi Norge selv er – eller burde være – en klassisk mellommakt. Spørsmålet er hvorfor vi i praksis har valgt å opptre som om geopolitikk er noe som skjer andre steder.
Mellommakter i en fragmentert verdensorden
I sin nylige tale under Verdens økonomiske forum advarer Canadas Mark Carney om at den regelbaserte verdensordenen er i ferd med å slå sprekker, og at verken USA, Kina eller Russland lenger kan – eller vil – fungere som stabiliserende ankre. Han argumenterer for at i dette landskapet må mellomstore stater ta et langt større ansvar for å opprettholde institusjonene, samarbeidet og den økonomiske forutsigbarheten.
Dette markerer et viktig skifte i vestlig politisk tenkning. Mellommakter forstås ikke lenger som diplomatiske mellommenn, men som systembærere. Stater som gjennom strategisk autonomi, geoøkonomisk forståelse og en utenrikspolitikk som følger flere akser, kan bidra til å holde verdenssystemet sammen når stormaktene trekker i hver sin retning.
Det er nettopp her skillet mellom teori og praksis blir tydelig.
Kasakhstan: Realpolitikk uten illusjoner
Et av de mest instruktive – og samtidig mest undervurderte – eksemplene på en moderne mellommakt-strategi finner vi i Kasakhstan. Landet befinner seg geografisk mellom Russland og Kina, historisk innenfor Russlands interessesfære og økonomisk tett integrert i kinesiske verdikjeder. Likevel har Kasakhstan bevisst valgt en multi-vektor utenrikspolitikk, der målet ikke er ideologisk tilhørighet, men strategisk handlingsrom.
Les også: Kasakhstan som mellommakt i en splittet verden
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Små stater, stor strategi: Kasakhstan og Nord-Makedonia viser hvorfor Norge må våkne
