Spenninger mellom Quad-landene har vist hvor raskt bilaterale konflikter kan lamme et strategisk samarbeid. Uten faste rammer risikerer partnerskapet å miste sin politiske tyngde.
I november 2025 utvekslet Donald Trump og Xi Jinping telefonsamtaler for å legge til rette for gjensidige statsbesøk i 2026. Dette var en bemerkelsesverdig tilnærming som kom bare måneder etter at begge land hadde innført gjengjeldelsestoll på over 100 prosent på hverandres varer. For dem som følger Quad-samarbeidet, avdekket denne brå diplomatiske vendingen en grunnleggende sårbarhet ved uformelle, minilaterale partnerskap som den såkalte Quadrilateral Security Dialogue («Quad»).
Slike ordninger er avhengige av personlige relasjoner mellom ledere og kan bli gisler for enkeltpersoners luner – et kjennetegn ved Trump 2.0-administrasjonen. Quad-krisen i 2025 – preget av manglende ledermøter ansikt til ansikt og fravær av nye, betydelige initiativer – viser at uten institusjonell arkitektur som kan skjerme strategisk samarbeid mot bilaterale rystelser, risikerer selv de mest lovende partnerskapene å bli irrelevante.
Bilaterale sjokk uten multilaterale støtdempere
Quad oppsto i 2007 som en uformell dialog mellom demokratier som delte bekymringer over Kinas fremvekst. Samarbeidet ble gjenopplivet i 2017 av avdøde statsminister Abe Shinzo og løftet til toppmøter på ledernivå i 2021. Samtidig unngikk det bevisst den institusjonelle formaliteten som kjennetegner traktatallianser som NATO. Denne fleksibiliteten ble sett på som en styrke. Den gjorde det mulig for et heterogent medlemskap – med store forskjeller i utviklingsnivå, politiske institusjoner og makt – å samarbeide uten å begrense nasjonal suverenitet. Men 2025 synliggjorde kostnadene ved denne uformelle modellen.
Et tydelig eksempel er sammenbruddet i det bilaterale forholdet mellom USA og India etter at USA innførte toll mot Modis India. I februar 2025 besøkte statsminister Narendra Modi Washington i håp om å gjenskape varmen fra Trumps «Namaste Trump»-besøk i India i februar 2020, som samlet 124 000 tilskuere på Sardar Patel-stadion i Ahmedabad. I stedet innførte Trump 50 prosent toll på indiske varer innen august. Dette var det dobbelte av Kinas opprinnelige tollsats. Trumps Det hvite hus anklaget New Delhi for urettferdig handelspraksis og for indirekte å støtte Putins krig i Ukraina ved å fortsette å kjøpe olje. Tolltiltakene trådte i kraft 27. august, ironisk nok sammenfallende med Ganesh Chaturthi, den hinduistiske høytiden som feirer hindringenes fjerner og velstandens beskytter.
Les også: Tollkrigen: En amerikansk-indisk storavtale i emning? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
– Japans nye statsminister er ikke en Kina-hauk, men en pragmatiker 🔒
