Presidentens frihandelseksperiment møter sin største utfordring: et kunstig sterkt pengesystem.
Argentinas president Javier Milei lovet å skrote landets valuta da han stilte til valg. Nå bruker han landets knappe dollarreserver for å kjøpe pesos – og ber om milliarder i støtte fra USA for å holde verdien oppe. Ifølge The Wall Street Journal har den ellers markedstro presidenten havnet i sitt eget paradoks: han lar ikke markedet bestemme prisen på pesoen.
Kamp mellom prinsipp og politikk
Milei har kuttet offentlige utgifter, fjernet byråkrati og fått inflasjonen ned. Men han har ikke klart å frigjøre valutaen, som han tidligere sammenlignet med «avføring». Resultatet er en politikk som holder prisveksten i sjakk – men som samtidig bremser investeringer og eksport.
– Det riktige fra et økonomisk ståsted ville vært å la pesoen flyte fritt, sier økonom Martín Rapetti ved Universitetet i Buenos Aires, og fortsetter:
– Men Milei-administrasjonen har forelsket seg i en sterk peso, noe som er svært vanlig blant politikere her i landet.
Dersom markedet fikk styre valutakursen, kunne Argentina øke sine dollarreserver og styrke evnen til å betale utenlandsgjeld. Men en svakere peso ville også føre til høyere inflasjon og lavere kjøpekraft – en farlig kombinasjon i et land der prisøkninger ofte velter regjeringer.
Trump og IMF på redningsoppdrag
For å unngå en ny valutakollaps har USA gått inn med støtte. Trump-administrasjonen har kjøpt pesos og lagt grunnlaget for en valutabytteavtale verdt 20 milliarder dollar (omtrent 230 milliarder kroner). I tillegg har amerikanske myndigheter opprettet et privat finansfond på samme størrelse for å stabilisere Argentinas gjeld.
– Om det vil være nok, avhenger av tilliten i markedet, sier tidligere amerikansk finansrådgiver Brent Neiman.
Les også: Argentinas økonomiske sjokkterapi vekker interesse i Europa 🔒
– Hvis investorene tror USA vil gjøre «hva som helst» for å hjelpe, kan det holde. Men gitt Argentinas historie, er det et stort hvis, legger han til.
Milei devaluerte valutaen med 50 prosent da han tiltrådte i 2023, noe som førte til månedlig inflasjon på over 25 prosent. I april i år fikk Argentina et nytt lån på 20 milliarder dollar fra IMF, og pesoen ble satt til å flyte innenfor et begrenset verdiområde. Likevel anslår private økonomer at valutaen fortsatt er mellom 20 og 35 prosent overvurdert.
Frykt for ny krise
Til tross for kraftige budsjettkutt og lavere inflasjon – nå 32 prosent mot nesten 300 prosent i fjor – har Mileis popularitet falt til 35 prosent. Økende arbeidsledighet og frykt for ny gjeldskrise truer prosjektet hans.
– Ved å holde pesoen kunstig sterk tømmer regjeringen sine dollarreserver og mister tilgang til privat kapital, advarer tidligere IMF-direktør Héctor Torres.
Økonomen Robin Brooks ved Brookings Institution mener at systemet skaper panikk blant innbyggerne.
– Hele økonomien blir usunn når folk heller flytter pengene sine ut av landet enn å investere dem hjemme, sier han.
Alliansen mellom libertarianere og populister – et ideologisk blindspor 🔒
