Stilt overfor massiv innvandring fra Haiti ønsker Santo Domingo å gjenreise både grensen og sin hispaniske identitet. Kontrasten med Haiti – et territorium preget av karteller og vold – er stor.
Da Kristoffer Columbus gikk i land på Hispaniola i 1492, visste han ikke at denne øya på 76 192 km² – som skulle bli det første europeiske bosettingsområdet i Den nye verden – senere ville bli delt i to av en grense som skjærer tvers gjennom midten. Som Karibias nest største øy etter Cuba skulle Hispaniola gi opphav til to adskilte stater: Haiti og Den dominikanske republikk.
I vest etablerte Haiti, som ble selvstendig i 1804, seg som verdens første svarte republikk. Her dominerer haitisk kreolsk og fransk – i dag statens, skolens og deler av medienes språk – innenfor en afro-karibisk kultur sterkt preget av fransk arv, blant annet innen rettsvesen, katolisisme og stedsnavn.
I øst fremstår Den dominikanske republikk, grunnlagt i 1844, med en tydelig hispanisk og katolsk identitet, parallelt med en blandingskultur der spanske, afrikanske, urfolks- (taíno) og i dag også amerikanske påvirkninger – som baseball – veves sammen. Den spanske referansen er særlig fremtredende hos eliten og i kollektive forestillinger.
Haitis sammenbrudd
I dag befinner mellom 500 000 og 1 million haitiere seg i Den dominikanske republikk[1]. Migrasjonen mellom de to landene kan spores tilbake til 1800-tallet, men tok for alvor fart på 1900-tallet under den amerikanske okkupasjonen av Haiti (1915–1934). Da ble tusenvis av arbeidere rekruttert til dominikanske sukkerplantasjer. De haitiske arbeiderne ble bosatt i bateyes – landsbyer bygget rundt sukkerrørsfeltene – og utgjorde allerede da en avgjørende, men marginalisert arbeidsstyrke. Denne felles historien ble blant annet preget av Persille-massakren i 1937, beordret av diktatoren Rafael Trujillo (1930–1938 og 1942–1952), der minst 15 000 haitiere ble drept i grenseområdene[2].
Migrasjonsstrømmene har økt kraftig på 2000-tallet etter de ødeleggende jordskjelvene i 2010 og 2021, og ble deretter dramatisk forsterket etter attentatet mot president Jovenel Moïse i juli 2021. Drapet ble utført av en gruppe leiesoldater, hovedsakelig colombianere, trolig styrt fra Florida[3]. I Karibias perle har sammenbruddet i statlige institusjoner, framveksten av væpnede gjenger og fraværet av en reell sentralmakt utløst en migrasjonsbølge uten sidestykke. Den 392 kilometer lange grensen mellom de to landene har blitt en livsviktig fluktrute for hundretusener av haitiere på jakt etter sikkerhet og livsgrunnlag.
Les også: Jakter Frankrike på kjønnsorganene til afrikanere? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
