Siden februar 2024 har Mauritania innehatt presidentskapet i Den afrikanske union (AU).
Fordi presidentskapet roterer mellom regionene i Afrika hvert år, er det tredje gang Nord-Afrika har mandatet, og andre gang det er Mauritania som er valgt. Denne utnevnelsen er betydningsfull. Det afrikanske kontinentet forventer at Nouakchott skal spille en meklerrolle i de mange konfliktene som splitter det, og være en troverdig representant i internasjonale møter for å fremme afrikanske interesser.
Det mauritanske valget: En vanskelig enighet i en splittet nordafrikansk blokk
Utnevnelsen av Mauritania til AU-presidentskapet er først og fremst resultatet av lange og delikate forhandlinger innen den nordafrikanske blokken. Algerie og Marokko fremmet kandidaturer som nøytraliserte hverandre. Tunisia, tidligere sett på som en stabil aktør, har fått sine diplomatiske ambisjoner svekket av kontroversielle uttalelser fra president Kaïs Saïed om migranter fra Afrika sør for Sahara. Disse uttalelsene ble ansett som diskriminerende av flere afrikanske land og av AU. Libya, som har vært i intern konflikt i over et tiår, kunne ikke stille, og Egypt, som ledet AU i 2019, kunne ikke søke om et nytt mandat så tidlig.
Les også: Jihadismens stille marsj gjennom Afrika 🔒
Med disse hindringene fremsto Mauritania som et naturlig valg. Nouakchott hadde opprinnelig uttrykt forbehold, nølende med å påta seg de logistiske og diplomatiske forpliktelsene. President Mohamed Ould Ghazouani hadde andre prioriteringer, som sitt gjenvalg i juni i fjor. Men presset fra de andre medlemslandene overbeviste ham til slutt. Hans nøytrale posisjon og fraværet av store rivaliseringer med nabolandene gjorde Mauritania til den mest egnede kandidaten for rollen.
Mauritania, selv om landet ikke er vant til å stå i rampelyset internasjonalt, har en diplomatisk posisjon som lar det spille en meklerrolle. I motsetning til andre afrikanske nasjoner, som ofte oppfattes som partiske i regionale konflikter, kan Nouakchott delta i diskusjoner uten å vekke mistanke. Mohamed Ould Ghazouani er anerkjent av sine samtalepartnere som en dyktig diplomat: Som etterkommer av en edel linje av lærde og religiøse ledere, er han en ørkenens mann med et rolig vesen.
Et afrikansk kontinent i spenning
Det mauritanske presidentskapet kommer på et kritisk tidspunkt for Den afrikanske union. I Vest-Afrika er Det økonomiske fellesskap av vestafrikanske stater (ECOWAS) splittet etter at tre militærregimer – Niger, Mali og Burkina Faso – har annonsert sin tilbaketrekning fra organisasjonen. I regionen rundt De store sjøer truer krigen i Kivu mellom Rwanda og Den demokratiske republikken Kongo stabiliteten, mens borgerkrigen i Sudan fortsetter å svekke landet, som allerede er hardt rammet av tjue år med indre konflikter. Andre utfordringer, som spenninger om tilgang til havet mellom Etiopia og Somalia, eller den ustabile situasjonen i Libya, kompliserer det geopolitiske bildet ytterligere. I denne sammenhengen blir Mauritania sett på som en pragmatisk aktør, i stand til å samle ofte motstridende parter til samtaler.
Et aktivt presidentskap
Siden de tiltrådte presidentskapet har Mauritania vist at de tar sin rolle i håndteringen av sensitive saker på alvor. I Libya, hvor rivaliseringen mellom politiske og militære fraksjoner fortsetter å lamme landet, har Mohamed Ould Ghazouani ledet en AU-delegasjon til Tripoli for å støtte en nasjonal forsoningspakt. Denne har som mål å samle partene rundt en felles plattform for å organisere valg og gjenforene landet. En ny diplomatisk misjon til Benghazi, maktsetet i Øst-Libya, er allerede planlagt.
På den internasjonale scenen har den mauritanske presidenten også løftet Afrikas stemme i strategiske fora. AU har dermed vært til stede på alle de store internasjonale møtene: G7-toppmøtet, Korea-Afrika-toppmøtet, Forum for kinesisk-afrikansk samarbeid (FOCAC), FNs generalforsamling, Fremtidstoppmøtet, BRICS+, og Klimakonferansen.
Les også: Presidentvalg: Det mauritanske unntaket fortsetter
På BRICS-toppmøtet, holdt i oktober 2024 i Kazan, argumenterte AU-presidentskapet for finansieringsmekanismer for å støtte afrikansk infrastruktur. De fremmet en visjon der Afrika ikke bare mottar bistand, men også står frem som en likeverdig partner.
I november 2024, under det arabisk-islamske toppmøtet i Riyadh, oppfordret den mauritanske presidenten til en koordinert respons på regionale kriser, spesielt i Palestina og Libanon. Generelt søker Mauritania, på vegne av AU, gjennom disse initiativene å representere et afrikansk diplomati som viser solidaritet med muslimske land og som skiller seg fra vestlige posisjoner.
Selv om opptaket av Den afrikanske union i G20 ble vedtatt før starten av hans mandat, har AU-presidentskapet fortsatt arbeidet med å forsvare strategiske prioriteringer for kontinentet, som digital utvikling, gjeldshåndtering og styrking av helsevesenet. Disse temaene er spesielt viktige for Afrikas utviklingsambisjoner. Posisjonen er delikat, for selv om Afrika er gjenstand for stor interesse, representerer det bare 4 % av verdens BNP og har knapt nok en stemme blant verdens ledende makter.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
Sahels skjebne etter militærkupp og tapte vestlige militærbaser 🔒
