Kombinasjonen av generøse velferdsstater og masseinnvandring av lavt kvalifisert arbeidskraft er en skjebnesvanger kombinasjon for Europa, som, ironisk nok, bidrar til å undergrave demokratiets attraktivitet som styreform globalt.
Europa har vært i førersetet for økonomisk, politisk, teknologisk og filosofisk fremgang i århundrer. Med en levestandard resten av verden bare har kunnet drømme om, har også den europeiske styringsmodellen – underbygd av demokrati, rettsstaten, trygghet, sikkerhet og liberal kapitalisme – vært et eksempel for andre å følge i moderne tid. Denne kombinasjonen, som balanserer økonomisk vekst med sosial rettferdighet gjennom generøse velferdsprogrammer, har lenge blitt ansett som en suksessoppskrift for å lykkes som en stat.
Utover den europeiske styringsmodellen høster også Europa bred global beundring for sine sosiale verdier, rike kultur og livsstil. Tallene taler for seg selv. Blant de to dusin mest populære globale turistdestinasjonene er mer enn halvparten europeiske. Det finnes millioner av mennesker verden rundt som har et romantisk og nærmest myteomspunnet forhold til Europa. De drømmer om å kunne besøke kontinentets mange kulturrike storbyer. I estetisk trivelige og trygge omgivelser finnes det et pulserende restaurant- og natteliv – kanskje best illustrert gjennom Paris’ mange gatekaféer og Romas sjarmerende piazzaer.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Covid og flokkmentalitet: Hvordan frykt for meningsavvik truer demokratiet
