30. oktober, 2024

Malaysia søker seg mot BRICS: Handel og diplomati på agendaen

Share

Malaysia tar et strategisk steg mot global innflytelse ved å søke medlemskap i BRICS med et ønske om å styrke økonomiske og diplomatiske bånd på verdensscenen.

Malaysia søkte 28. juli om medlemskap i handelsunionen BRICS, en betydelig gruppe av fremvoksende økonomier. Statsminister Anwar Ibrahim offentliggjorde søknaden under et besøk av Russlands utenriksminister, Sergey Lavrov, ifølge nettstedet Central Banking.

Lavrov bekreftet at Russland ville støtte Malaysias søknad, fortalte det malaysiske utenriksdepartementet. Ibrahim hadde tidligere uttrykt interesse for BRICS i juni, i et intervju med det kinesiske nyhetsnettstedet Guancha, før det offisielle besøket.

BRICS, som består av Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Iran og De forente arabiske emirater, står for en vesentlig del av verdensøkonomien. Malaysia ser på medlemskap som en strategisk mulighet for å styrke diplomatiske og økonomiske bånd med viktige globale aktører. Landene i den økonomiske blokken utgjør til sammen 42 prosent av verdens befolkning og omtrent 23 prosent av global BNP.

I 2022 stod Malaysias handel med BRICS-landene seg til cirka 95 milliarder amerikanske dollar, der Kina alene sto for omtrent 77 milliarder dollar. Dette viser de betydelige økonomiske fordelene Malaysia kan oppnå ved å være med i BRICS, inkludert muligheter for å redusere toll og andre handelshindringer.

Investeringer fra BRICS-land kan også øke, ettersom de samlet investerte over 1,5 billioner dollar globalt i 2021. Malaysia, med sin strategiske plassering og solide økonomiske grunnlag, vil kunne tiltrekke seg en stor del av disse investeringene. Samarbeid innen områder som produksjon, teknologi og fornybar energi kan fremme innovasjon og skape høykvalitetsjobber, noe som forbedrer Malaysias posisjon i det globale markedet.

Samtidig må Malaysia navigere flere utfordringer i sitt ønske om å bli med i BRICS. Geopolitiske spenninger innad i blokken krever et omfattende og dyktig diplomati. Malaysia må også balansere sine eksisterende allianser og utenrikspolitiske prioriteringer for å sikre en harmonisk integrasjon i BRICS-samarbeidet, melder MalayMail. 

Les også: Navigerer i geopolitisk landskap: Malaysias nye kurs med Kina

De økonomiske ulikhetene innad i BRICS representerer også en utfordring. Malaysias BNP per innbygger er høyere enn både India og Sør-Afrika, men betydelig lavere enn Kina. Dette krever strategisk planlegging og tilpasning av Malaysias økonomiske politikk for å kunne samarbeide effektivt innenfor BRICS.

For å lykkes med å bli med i BRICS, må Malaysia forsterke sine diplomatiske forbindelser og delta aktivt i BRICS-fora og arbeidsgrupper. Landet bør også styrke sin økonomiske konkurranseevne gjennom investeringer i viktig infrastruktur, innovasjon og teknologiske fremskritt.

Malaysia er også deltaker i Bank of International Settlement (BIS), som ofte blir kalt for «sentralbankenes sentralbank», sitt DSP-prosjekt kalt mBridge. Der en rekke land fra hele verden tester ut grenseoverskridende transaksjoner med digitale sentralbankpenger som benytter blokkjedeteknologi (slik som brukes i kryptovaluta). Norges Bank er også en offisiell deltaker og bidragsyter til dette prosjektet.

Videre kan Malaysia benytte sin unike geografiske og økonomiske posisjon til å fungere som en bro mellom BRICS og ASEAN. Dette er spesielt gunstig da Malaysia snart skal overta formannskapet i ASEAN. Ved å fremme handels- og investeringsforbindelser mellom disse regionene, kan Malaysia styrke sin strategiske betydning innenfor BRICS, samtidig som det fremmer regional økonomisk integrasjon.

Til tross for utfordringene, er potensielle fordeler som økonomisk vekst, diplomati og finansiering av utvikling betydelige. Med en strategisk og helhetlig tilnærming kan Malaysia effektivt navigere kompleksiteten i BRICS-integrasjonen og posisjonere seg som en viktig aktør i denne økonomiske blokken.

BRICS utvider sin innflytelse og tiltrekningskraft

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt