USAs militære press mot Venezuela har økt kraftig det siste året. Washington mener Nicolás Maduro har gjort landet til et knutepunkt for narkotikasmugling, maktmisbruk og allianser med USAs rivaler.
USAs krasse linje mot Venezuela har nådd et nytt nivå etter at forsvarsminister Pete Hegseth i november lanserte operasjon «Southern Spear». Målet er, ifølge ham, å «forsvare landet, fjerne narkoterrorister fra vårt kontinent og stanse de narkotikaleveransene som dreper vårt folk», skriver Long War Journal.
– Dette er et tiltak for å beskytte hjemlandet vårt, sa Hegseth.
Operasjonen følger en rekke angrep på hurtigbåter som USA hevder frakter kokain fra Venezuela.
Langvarig konflikt mellom Washington og Caracas
Konflikten mellom USA og Venezuela har dype røtter. Forholdet ble stadig mer anspent etter at Hugo Chávez kolliderte med George W. Bush’ administrasjon tidlig på 2000-tallet. Etter Chávez’ død i 2013 strammet USA grepet ytterligere, og allerede i 2014 begynte Obama-administrasjonen å sanksjonere venezuelanske tjenestemenn for narkotikarelasjoner.
Under Donald Trump tok presset en ny retning. Han hevdet at Maduro hadde undergravd demokratiske institusjoner gjennom korrupsjon, undertrykking og samarbeid med Iran og Russland.
I 2017 sanksjonerte USA Venezuelas visepresident Tareck El Aissami for å ha «tilrettelagt narkotikaforsendelser fra Venezuela». Da Maduro samme år strippet nasjonalforsamlingen for makt via høyesterett, svarte USA med nye sanksjoner.
Les også: Maduro hevder Venezuela har stanset tre narkofly – anklager USA for militær provokasjon
Guaidó-anerkjennelsen og oljeøkonomisk press
Etter valget i 2018, som Trump kalte «falskt», erklærte opposisjonsleder Juan Guaidó seg som midlertidig president i 2019. USA støttet beslutningen og lovet å bruke «USAs fulle økonomiske og diplomatiske tyngde» for å gjenopprette demokratiet.
Washington frøs samtidig venezuelanske verdier for rundt 7 milliarder dollar (om lag 75 milliarder kroner) og satte Guaidó-lojale personer i ledelsen for oljeselskapet Citgo. Deretter kom nye sanksjoner mot det statlige PDVSA.
Guaidós forsøk på et militært opprør i april 2019 mislyktes, og amerikanske myndigheter hevdet at Maduro ble holdt ved makten gjennom støtte fra Russland og Cuba.
I 2020 ble Maduro og 14 andre myndighetspersoner tiltalt for narkoterrorisme. USA utlovet en dusør på 15 millioner dollar (om lag 160 millioner kroner) for informasjon som kunne føre til arrestasjonen hans. Ifølge justisdepartementet eksporterte nettverk knyttet til Maduro 200–250 tonn kokain årlig til USA.
Tette bånd til Russland, Kina, Iran og Cuba
Under økende press vendte Maduro seg til USAs motstandere. Russland sendte soldater for å styrke sikkerheten i Caracas, Kina solgte avansert overvåkningsteknologi, og Iran inngikk en 20-årsavtale med Venezuela om samarbeid innen olje, forsvar og industri. Cuba stilte med etterretningsfolk som trente venezuelanske sikkerhetsstyrker.
Trump strammer grepet i andre presidentperiode
I 2025 erklærte Trump store latinamerikanske narkogjenger som terrororganisasjoner og utviste venezuelanere med påståtte bånd til Tren de Aragua.
Han brukte også energipolitikk som pressmiddel, blant annet ved å trekke tilbake Chevrons tillatelse til å bore i Venezuela. USA snudde først etter at Maduro løslot ti amerikanske fanger.
Den mest synlige endringen kom med et stort amerikansk militært oppbud i Karibia. I august 2025 ble sju krigsskip, en atomubåt og 4500 soldater utplassert utenfor Venezuela – den største styrken siden Cuba-krisen i 1962.
– Dette er en reell operasjon for å stanse forgiftningen av det amerikanske folk, sa Hegseth til marinesoldater.
Angrep på hurtigbåter og Maduro-regimets respons
Fra september til oktober gjennomførte USA flere angrep på båter som ble omtalt som kokaintransportører og én halvsenket «narko-ubåt». Tiårene med konflikt kulminerte da Hegseth offisielt lanserte operasjonen «Southern Spear» i november.
Maduro svarte ved å mobilisere det han hevder er over fire millioner militsmedlemmer og ved å styrke forsvaret rundt sentrale oljeanlegg. Begge land står nå i høy beredskap.
Venezuelanske narkogjenger og jihadister driver kokainstrømmen inn i Europa
