Venezuela er anklaget for å destabilisere Latin-Amerika, og står i sentrum for en politisk og sikkerhetsmessig offensiv ledet av Washington. Grenseoverskridende kriminalitet, narkotikahandel, terrorisme og regionale innblandinger gir næring til debatten om det chavistiske regimets ansvar, dets kontinentale konsekvenser og USAs geopolitiske motiver.
Brian Mayer, tidligere fast presseakkreditert ved Casa Rosada (Argentinas presidentpalass) og ved Argentinas nasjonalkongress, er tidligere rådgiver for Argentinas krigsminister og tidligere krigskorrespondent i Ukraina og Israel. Han er medlem av Institutt for internasjonal sikkerhet og strategiske anliggender ved Argentinas råd for internasjonale relasjoner.
Mayer er intervjuet om USAs spesialoperasjon i Venezuela av Geopolitikas franske partnerpublikasjon, Revue Conflits.
– Donald Trump har begrunnet sin operasjon i Caracas med at Venezuela destabiliserer Latin-Amerika. Er denne påstanden holdbar?
– Først vil jeg presisere at mine svare er uttrykk for mitt personlige syn og ikke representerer en institusjonell posisjon. Sett fra mitt ståsted kan jeg si at Nicolás Maduros regjering faktisk gjorde landet til en kilde til problemer i hele regionen: Landet er eksportør i kriminalitet, og har en regjering som beskytter et kriminelt system som Cartel de los soles (Solenes kartell), og som tidligere har oppmuntret til uro mot andre regjeringer i regionen av ideologiske grunner.
I Chile, for eksempel, har tilstedeværelsen av Tren de Aragua, en kriminell organisasjon som er blitt tillagt forbindelser til regimet, forandret det kriminelle landskapet ved å gjøre det mye voldeligere. Når det gjelder mitt eget land, har vi i ett år krevd løslatelse av Nahuel Agustín Gallo, en argentinsk statsborger som ble bortført av den venezuelanske regjeringen i desember 2024. Og da er ikke engang forbindelsene som Maduros administrasjon har til internasjonal terrorisme, Hizbollah og Iran nevnt, slik ulike kilder har påpekt.
I årevis har landet blitt omtalt som en innfallsport til terrorisme i regionen, og som et knutepunkt for hvitvasking av penger som brukes til å finansiere terrorvirksomhet, slik flere ledere og internasjonale organisasjoner allerede har hevdet og fordømt offentlig. Kort sagt har ingen land i regionen interesse av at regimet blir sittende ved makten – det er et regime som eksporterer kriminelle organisasjoner og fungerer som base for transnasjonal terrorisme.
– Hvilken rolle spiller Venezuela i narkotikahandelen?
– Jeg har allerede nevnt Solenes kartell, et begrep som brukes om embetsmenn og militære i den venezuelanske regjeringen som har forbindelser til narkotikahandel. Selv om det ikke er snakk om en samlet og helhetlig kriminell struktur, er det likevel en regjering der enkelte tjenestemenn samarbeider med internasjonale narkotikahandlere og har gjort det til en inntektskilde for regimet. Regjeringens maktposisjon avhenger av de væpnede styrkene og sikkerhetsapparatet som besitter og forvalter maktmonopolet. I Venezuela bygger militærets lojalitet på de forretningene de får lov til å drive for å berike seg. Vi står overfor en region der narkotikahandel er et av de største felles problemene og krever en dyp og samordnet regional tilnærming; å koordinere regionens regjeringer er avgjørende. I denne sammenhengen finner vi imidlertid en regjering der høytstående personer er anklaget for å samarbeide med kriminelle grupper og legge til rette for at de kan utvide virksomheten i hele regionen. Donald Trump mener at denne typen handlinger ikke lenger kan tillates på vårt kontinent.
– Fransk presse har blant annet rapportert at venezuelanske gjenger bidrar til volden i Karibia (særlig i Guadeloupe). Når disse gjengenes kontroll utover Latin-Amerika og berører den USA direkte?
Les også: USAs rolle i Latin-Amerika: Mellom destabilisering og støtte i kampen mot narkotika 🔒
– Ja, det er et problem som når ut over regionen og også berører USA. Når det gjelder øya Guadeloupe, har det ført til inngripen fra franske myndigheter. I august i år, i en situasjon med økt internasjonalt press mot Maduro-regimet og samtidig som mange stemmer fordømte Solenes kartell, beordret Frankrike utplassering av ressurser for å styrke kampen mot narkotikahandel i Guadeloupe, blant annet flere etterforskningsteam, gendarmerienheter og overvåkingsdroner. Frem til for få år siden var Tren de Araguas’ tilstedeværelse begrenset til mistanker, men i dag slår FBI, tollmyndighetene og andre amerikanske etater fast at den kriminelle gjengen har etablert seg i landet. Det er verdt å minne om at før Trumps konfrontasjon med Maduro, var det Biden-administrasjonen som klassifiserte Tren de Aragua som en transnasjonal kriminell organisasjon.
– Disse gjengene opererer også i Chile og Argentina. Hvilken type befolkning organiserer de seg rundt, og hvorfor er de farlige?
– Her er Chile og Argentina to svært ulike tilfeller.
Tren de Aragua begynte å operere i Chile for flere år siden og har hatt en betydelig innvirkning på det kriminelle landskapet. Gruppen tilskrives økt vold i drapssaker og en økning i bortføringer for utpressing. I landet er gruppen operativ i ulike regioner, med flere forgreninger og celler (blant annet Los Gallegos, Los Piratas de Aragua, Los Mapaches). Fram til august 2025 hadde chilensk rettsvesen arrestert over 300 medlemmer av Tren de Aragua.
Ifølge Tania Gajardo, nestleder for enheten for organisert kriminalitet hos den chilenske riksadvokaten, som uttalte seg til avisen El País tidligere i år, har enkelte fraksjoner av Tren de Aragua fulgt de venezuelanske migrasjonsstrømmene til Chile. Som følge av dette er mange av ofrene i landet venezuelanske statsborgere (den samme situasjonen er observert i Peru og andre land, og tyder på at det er en del av disse gruppenes modus operandi).
I Chile er drapet på Ronald Ojeda et symbolsk tilfelle; han var tidligere venezuelansk offiser og motstander av Maduro-regimet, og oppholdt seg i landet som politisk flyktning. Drapet ble utført av en celle kalt «Los Piratas de Aragua», og den chilenske påtalejuristen Héctor Barros har uttalt at den venezuelanske regjeringen sto bak handlingen. I denne sammenhengen har Tren de Araguas tilstedeværelse i Chile ført til at regjeringen har gjennomgått og styrket sin tilnærming til organisert kriminalitet, og på kontinental skala har fenomenet utløst samarbeid mellom USA, Colombia og Chile for å overvåke organisasjonens aktiviteter i regionen og gjennomføre utleveringer.
Når det gjelder hvilken type befolkning disse gjengene organiserer seg rundt, dreier det seg som regel om sosialt utsatte grupper. Som jeg har nevnt, består en del av deres modus operandi i å følge migrasjonsstrømmene fra Venezuela til andre land. Flertallet av ofrene i Chile er personer med en uavklart migrasjonssituasjon; i mange tilfeller befant både ofre og gjerningspersoner seg i denne situasjonen. I tillegg var ofrene i enkelte saker også personer knyttet til kriminell virksomhet, og var pålagt å betale avgift for sine aktiviteter; de som ikke betalte, endte med å bli bortført eller drept. I den forbindelse uttalte en leder i det chilenske etterforskningspolitiet til et mellomledd at medlemmer av disse gjengene, etter å ha blitt pågrepet, i noen tilfeller spurte: «Hvorfor arresterer dere oss når vi ordner opp mellom oss på denne måten?»
Les også: Venezuela: Når oljen gir næring til diktaturet og antisionismen
Også i Argentina er det blitt avdekket virksomhet fra celler tilknyttet Tren de Aragua, om enn i langt mindre omfang enn i Chile, det er gjerne enkeltstående tilfeller. I mai 2025 ga det nasjonale sikkerhetsdepartementet pressen detaljer om en operasjon som førte til at en forgrening av den venezuelanske kriminelle organisasjonen, dedikert hvitvasking av penger i Argentina, ble oppløst. I den sammenhengen ble flere steder ransaket og tolv personer pågrepet; det var et nettverk som var var aktiv i den føderale hovedstaden, provinsen Corrientes og Stor-Buenos Aires. Gruppen kanaliserte midler gjennom et uformelt system som omgår de formelle banksystemene; midlene stammet fra kriminell virksomhet i Venezuela og skal være knyttet til et hvitvaskingsnettverk som kan bidra til finansiering av internasjonal terrorisme. I denne sammenhengen ble Tren de Aragua oppført i det offentlige registeret over personer og enheter knyttet til terrorisme av den argentinske regjeringen; landet har også drevet diplomatisk arbeid i multilaterale fora som OAS for at Tren de Aragua skal klassifiseres som terrororganisasjon.
Det er klart at de kriminelle gruppenes virksomhet med opprinnelse i Venezuela, og som tilskrives forbindelser med regimet, har ført til at ulike regjeringer i regionen har mobilisert både nasjonalt og internasjonalt. Dette er et fenomen som ikke startet med gjenvalget av Donald Trump. De nevnte eksemplene på argentinske myndigheters respons under Mileis presidentskap viser at de nye ledernes holdning har en fellesnevner: Å ivareta innbyggernes velferd og beskytte nasjonale interesser før man åpner for ulovlig virksomhet.
– Mener du at angrepet på det chavistiske regimet hovedsakelig er motivert av landets enorme oljereserver?
– Etter forverringen av forholdet har den venezuelanske staten misligholdt sine kontraktsforpliktelser overfor amerikanske oljeselskaper, og i sin tale etter pågripelsen av Maduro, nevnte Trump at disse selskapene skal gjenoppta virksomheten i Venezuela. Likevel er lørdagens operasjon og, mer generelt, Trump-administrasjonens offensiv mot det bolivariske regimet først og fremst drevet av geopolitiske hensyn med sikte på å stabilisere regionen.
Les også: USA-Venezuela: Alt for det svarte gullet? 🔒
Venezuela er en kilde til problemer og ustabilitet i hele regionen; landet har militære forbindelser til Kina, Russland og Iran. Det er et land som eksporterer kriminalitet, med en regjering som er anklaget for å ha forbindelser til transnasjonal narkotikahandel, og som, slik jeg tidligere har påpekt, på organisert vis har oppmuntret til uro mot konstitusjonelle regjeringer på kontinentet av ideologiske grunner. Oljen bare én faktor blant mange i et bredt spekter av geopolitiske interesser og motiver.
– Markerer bortføringen av Maduro slutten på det chavistiske regimet?
– For det første vil jeg ikke bruke begrepet «bortføring». Det dreier seg snarere om en pågripelse gjennomført av amerikanske myndigheter rettet mot Venezuelas sentralregjering, som ledd i pågående rettsprosesser. Uavhengig av dette er Maduro borte, og i en viss forstand er regimet «halshugget», men maktstrukturene som støttet det, eksisterer fortsatt. Regjeringens maktmonopol, som gjør det mulig å holde seg ved makten mot folkets vilje, består. De korrupte, væpnede styrkene er fortsatt på plass, det samme er Los Colectives (kollektivene), paramilitære grupper som opererer i gatene for å slå ned ethvert folkelig opprør og skremme befolkningen. Regimet har derfor fortsatt ikke falt, det er viktig å følge nøye med på hva som skjer de kommende dagene.
– Med nye høyreorienterte regjeringer i Latin-Amerika, ser vi fremveksten av en ny doktrine for kontinentet?
– I realiteten har Washington alltid funnet måter for å sikre sine interesser i regionen, med større eller mindre konfrontasjon. I dag, under Trump-administrasjonen, varierer USAs tilnærming til Latin-Amerika sterkt fra land til land; i så måte avhenger forholdet som regel av hvordan hver enkelt latinamerikansk regjering reagerer på Washingtons første tilnærming. Selv om bildene vi så på lørdag var slående, mener jeg ikke at det er noe nytt eller overraskende hvis man ser på det historiske forholdet mellom USA og Latin-Amerika; ikke minst når det gjelder et regime som det venezuelanske, som bryter hundrevis av sine borgeres rettigheter og påvirker hele regionen.
Imperiet slår til – forløperne til operasjonen i Venezuela 🔒
