For Litauen er krigen i Ukraina ikke et fjernt drama, men et varsel om hva som kan komme
Landet ruster nå kraftig opp militært og sivilt for å møte en mulig konfrontasjon med Russland i løpet av få år, melder Euro News.
For den lille baltiske staten Litauen, som grenser både til Russlands Kaliningrad-enklave og Belarus, har krigen i Ukraina endret hele sikkerhetsbildet. Myndighetene i Vilnius mener trusselen fra Russland øker, og forbereder seg på at situasjonen kan bli langt mer alvorlig innen tre til fem år.
🇱🇹 On 13 January we remember: you are free only when you defend your freedom. In 1991, Lithuanians stood unarmed against Soviet tanks for independence. Today, a new generation stands ready to protect it. pic.twitter.com/xrqiTz3VNh
— Lithuanian MOD 🇱🇹 (@Lithuanian_MoD) January 13, 2026
– Russland har vist både vilje og evne til å bruke militærmakt for å nå sine mål, sier viseforsvarsminister Karolis Aleksa til Euronews.
– Dette handler ikke bare om Ukraina. Det russiske regimet bruker militærmakt for å endre Europas sikkerhetsorden.
Allierte styrker på bakken
Et sentralt mål for Litauen er å gjøre NATOs avskrekking synlig og troverdig. Siden 2022 har den allierte tilstedeværelsen økt kraftig, med USA og Tyskland i spissen.
Tyskland har besluttet å stasjonere en full brigade permanent i Litauen innen 2027. Aleksa kaller dette et kraftig signal.
– Dette viser at forsvaret av Litauen er et felles NATO-ansvar. Vi må forsvare hver centimeter av territoriet vårt sammen, sier han.
Amerikanske styrker er allerede kontinuerlig til stede, og flere andre NATO-land bidrar på land, i lufta og til sjøs. Luftvern har fått økt betydning, og Litauen bygger egne systemer samtidig som allierte roterer både luftvernenheter og kampfly i regionen.
Massiv nasjonal opprustning
Samtidig satser Litauen tungt på egen militær styrke. Målet er å etablere en fullt operativ nasjonal divisjon innen 2030, som kan kjempe side om side med NATO-styrker.
– Det handler ikke bare om kampbrigader, men også om logistikk, ingeniører, sanitet og ledelse, sier Aleksa.
Litauen investerer milliarder i nytt materiell, blant annet stridsvogner, CV90-kampkjøretøy, artilleri fra Tyskland og Frankrike, samt amerikanske HIMARS-raketter. Tidsplanen er stram.
Les også: Litauen opplever strøm av frivillige til verneplikten
– Vi kjøper ikke bare våpen. Vi bygger samtrente, kampklare styrker innen 2030, sier han.
🇱🇹 Viceministers of National Defence @Godliauskas & Vitalija Zumerienė met with Israeli Ambassador @ShellyHuglerLiv to discuss bilateral cooperation and joint projects, with a strong focus on total defence and the development of the defence industry. pic.twitter.com/tTW1HgdiWh
— Lithuanian MOD 🇱🇹 (@Lithuanian_MoD) January 15, 2026
Hele samfunnet med i forsvaret
Landet følger en såkalt totalforsvarsmodell, der også sivilsamfunnet spiller en nøkkelrolle. Den frivillige Lithuanian Riflemen’s Union har vokst fra rundt 10.000 medlemmer i 2021 til over 18.000 i dag.
– Dette viser engasjementet i samfunnet vårt. Vi er en liten nasjon, men vi må være robuste, sier Aleksa.
Forsvarsutgiftene reflekterer dette. I år bruker Litauen rundt 5 prosent av BNP på forsvar. En meningsmåling viser at nær 80 prosent av befolkningen støtter stasjonering av allierte styrker.
Også skolen trekkes inn. Undervisning i nasjonal sikkerhet, sivil motstand og bruk av droner er på vei inn i utdanningen.
– Det handler ikke om å forberede barn på krig, men om å bygge ferdigheter og motstandskraft, sier Aleksa.
Hybridkrig og gråsoner
Litauen forbereder seg ikke bare på åpen krig. Myndighetene ser cyberangrep, sabotasje og desinformasjon som vedvarende trusler.
– Fremtidige konflikter kan starte uten at stridsvogner krysser grensene, sier Aleksa.
Derfor investeres det tungt i cyberforsvar og informasjonsberedskap.
Ukraina som Europas skjold
Litauen er blant Ukrainas sterkeste støttespillere og gir militær støtte tilsvarende minst 0,25 prosent av BNP.
– Å støtte Ukraina er å støtte vår egen sikkerhet. Ukrainas motstand er Europas første forsvarslinje, sier Aleksa.
Budskapet fra Vilnius er tydelig: Europa må holde tempoet oppe.
– Vi ønsker ikke krig. Det vi ønsker, er avskrekking.
