Libanons nye president ønsker å avvæpne de palestinske leirene på landets territorium. Men dette avvæpningsprosjektet er foreløpig bare et fromt ønske – slik drapet på en ung libaneser nylig har vist.
Femti år etter starten på borgerkrigen i Libanon dukket spørsmålet om avvæpning av de palestinske leirene opp igjen søndag 26. oktober, etter at den unge libanesiske mannen Elio Abou Hanna ble drept i Chatila-leiren i Beirut mens han satt bak rattet i bilen sin. Hendelsen tente umiddelbart på nytt de spenningene og traumene som landet aldri fullt ut har overvunnet.
I kristne miljøer har raseriet kommet til uttrykk med en styrke som minner om de sekteriske splittelsene under borgerkrigen – men som først og fremst gjenåpner et uløst spørsmål: tilstedeværelsen av en palestinsk væpnet styrke på libanesisk jord.
Arven etter Kairo-avtalene
Den libanesiske staten har stadig gjentatt sitt ønske om å hevde sin myndighet over hele territoriet. Men den har samtidig stadig støtt på en historisk og politisk realitet som går tilbake til 1948, da de første palestinske flyktningene kom til Libanon.
Les også: Libanon og demografiens maktspill 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Libanons mørke fluktruter: En menneskesmuglers bekjennelser 🔒
