Overføringskapasiteten for strøm mellom Estland og Latvia blir betydelig lavere neste år enn kraftprodusentene hadde regnet med.
Beslutningen er tatt for å sikre stabil drift av kraftsystemet, men begrenser mulighetene for eksport og økt produksjon, melder den estiske kringkasteren ERR.
De baltiske systemoperatørene har besluttet å redusere overføringskapasiteten mellom Estland og Latvia fra 1. januar neste år. Ifølge beregninger gjort for å sikre stabilitet i kraftsystemet, settes kapasiteten fra Estland til Latvia ned fra 1447 til 922 megawatt, mens kapasiteten fra Latvia til Estland øker noe, fra 1259 til 1272 megawatt.
I Estland opplyser systemoperatøren Elering til ERR at tallene viser maksimal mulig overføringskapasitet, og at faktisk kapasitet vil variere ut fra løpende beregninger.
– For tiden pågår det blant annet arbeid med ombygging av Kiisa–Paide-linjen, og dette påvirker også kapasiteten mellom landene. En del av kapasiteten må dessuten holdes tilbake for å sikre stabil drift av kraftsystemet, opplyser Elering.
Begrenset effekt på strømprisen
Ifølge Elering endrer overføringskapasiteten seg ofte, og effekten på strømprisen er derfor begrenset. De viktigste faktorene bak prisendringer er knyttet til produksjonen av fornybar energi i regionen.
For estiske kraftprodusenter kom beslutningen likevel overraskende. Reduksjonen i kapasitet mot Latvia ble besluttet av Elering uten dialog med produsenter og kraftselgere, sier fungerende leder for energihandel i Enefit, Tiit Hõbejõgi.
– Markedsaktørene har lagt til grunn at overføringskapasiteten fra Estland til Latvia skulle øke fullt ut, opp mot 1400 megawatt, etter at nettombyggingene knyttet til synkronisering var ferdige. Derfor var informasjonen om begrensninger i 2026 uventet, sier han.
Les også: Baltikum kobler seg fra Russland – innlemmes i EU-strømnett
Rammes eksport og produksjon
I praksis betyr lavere kapasitet at estiske produsenter ikke kan øke produksjonen og eksportere mer strøm når prisene i Latvia og Litauen er høyere enn i Estland.
– Det er uheldig også for Latvia og Litauen, fordi de da ikke får tilgang til rimeligere strøm fra nord, sier Hõbejõgi.
For Estland har begrensningene motsatt effekt på prisen. Lavere eksportkapasitet bidrar til at strømprisen ofte holder seg lavere enn i nabolandene. Ifølge Hõbejõgi har gjennomsnittsprisen i Estland i år ligget rundt fem euro per megawattime lavere enn i Latvia, tilsvarende om lag 60 kroner per megawattime.
– Samtidig fører lave priser til at produksjon av fornybar energi i perioder må begrenses, fordi prisene nærmer seg null og ikke dekker kostnadene, sier han.
Den installerte kapasiteten fra Estland til Latvia er 1400 megawatt, men faktisk brukbar kapasitet ligger i år og neste år mellom 800 og 900 megawatt. Av dette reserveres vanligvis 200–300 megawatt til ulike reservemarkeder.
– Dermed er maksimal strømflyt fra Estland til Latvia på engrosmarkedet ofte begrenset til bare 600–700 megawatt, sier Hõbejõgi.
Estland og Latvia er i dag knyttet sammen av tre kraftlinjer, og planleggingen av en fjerde forbindelse pågår. Fra 1. januar settes også overføringskapasiteten mellom Latvia og Litauen til 1272 megawatt i begge retninger.
