Latvia markerer i år 106 år som en fri og uavhengig nasjon, til tross for flere tiår med utenlandsk okkupasjon.
Den 18. november 1918 ble republikken Latvia erklært, et historisk øyeblikk som var resultatet av krevende diplomatiske og militære kamper skriver den statlige latviske neyhetskanalen LSM.
Veien til frihet
Etter århundrer med dominasjon fra ulike utenlandske makter, var veien til selvstendighet langt fra enkel. Rivaliserende politiske grupper kjempet om æren av å proklamere landets frihet.
En sentral figur i denne prosessen var den unge diplomaten Zigfrīds Anna Meierovics, som gjennom en avgjørende reise til Stockholm og London bidro til å legge grunnlaget for Latvias selvstendighet.
Zigfrīds Anna Meierovics spilte en avgjørende rolle i Latvias vei mot uavhengighet. Som landets første utenriksminister fra 1918 til 1924, og igjen fra desember 1924 til sin død i 1925, ledet han diplomatiet som sikret internasjonal anerkjennelse av den nyopprettede republikken. Meierovics var også statsminister i to perioder: fra juni 1921 til januar 1923 og fra juni 1923 til januar 1924.
Hans diplomatiske ferdigheter var avgjørende for å oppnå de facto anerkjennelse av Latvia den 18. november 1918, og senere de jure anerkjennelse den 26. januar 1921. Meierovics’ innsats la grunnlaget for Latvias suverenitet og etablering på den internasjonale scenen.
Likevel var det ikke nok med diplomati alene. Det krevdes både militære slag i skyttergravene og harde forhandlinger for å sikre at Latvias selvstendighet ble anerkjent internasjonalt.
Fra de facto til de jure
Latvia erklærte de facto selvstendighet den 18. november 1918, men det skulle ta over to år før landets eksistens ble juridisk godkjent av de europeiske stormaktene. Først den 26. januar 1921 fikk Latvia de jure anerkjennelse fra Ententemaktene, som hadde ansvaret for å trekke Europas nye grenser etter første verdenskrig.
Sovjetunionens grep og kampen for frihet
Under Sovjetunionens okkupasjon ble Latvia, sammen med resten av Baltikum, kneblet gjennom undertrykkelse, deportasjoner og forsøk på å utslette nasjonal identitet. Tusenvis av latviere ble sendt til sibirske arbeidsleirer, mens landets kultur og språk ble marginalisert.
Likevel stod mange opp for friheten. Helter som Gunārs Astra, en dissident og menneskerettighetsforkjemper, risikerte alt for å tale Moskva midt imot.
Les også: Molotov-Ribbentrop pakten: 85 år siden delingen og terroren mot Polen
Hans berømte ord i retten, der han uttrykte tro på Latvias frihet, inspirerte generasjoner til å fortsette kampen. Baltiske demonstrasjoner som den ikoniske «Singing Revolution» og den fredelige menneskekjeden «Baltic Way» ble avgjørende for å bryte Sovjetunionens grep.
Riga-traktaten: Diplomati og maktspill i mellomkrigstiden
Under forhandlingene i Svarthodenes hus i 1921 ønsket Sovjetunionen å sikre seg større landområder, men måtte inngå kompromisser. Riga-traktaten markerte slutten på den polsk-sovjetiske krigen og delte Ukraina, samtidig som den understreket Latvias voksende rolle som en diplomatisk arena i en tid preget av territorielle konflikter.
Sovjet-Russland gikk til angrep på Polen i 1920 under den polsk-sovjetiske krigen, en konflikt som hadde røtter i begge parters ønske om territorielle utvidelser etter første verdenskrig. Sovjet ønsket å eksportere den kommunistiske revolusjonen vestover og håpet å bruke Polen som en bro til resten av Europa.
Den Røde Armé rykket raskt frem, med mål om å ta Warszawa og knuse Polens nyvunne uavhengighet. Samtidig søkte Sovjet å erobre så mye land som mulig i regionen, særlig i områder som tidligere hadde vært del av det russiske imperiet.
Ved forhandlingsbordet i Riga i 1921 presset Sovjet på for å beholde store territorier, noe som reflekterte deres aggressive ekspansjonspolitikk. Traktaten delte Ukraina og Belarus, og selv om Polen sikret sin uavhengighet, forble grensene ustabile.
Sovjets territorielle ambisjoner ble en rød tråd i mellomkrigstidens konflikter og preget også Baltikum, der Latvia måtte balansere mellom stormaktenes krav.
Selvstendighet gjennom motgang
Under Sovjetunionens ulovlige okkupasjon ble ideen om Latvias statlige kontinuitet holdt i live, ikke minst gjennom innsatsen fra latviske diasporaorganisasjoner verden over. Da Sovjetunionen falt, kunne Latvia offisielt gjenopprette den uavhengigheten de først vant i 1918.
Latvia står i dag som et symbol på motstandskraft og utholdenhet, og markerer nok en milepæl i sin historie som en fri nasjon.
Sovjetisk invasjon av Polen: 85 år siden et mørkt kapittel i Europas historie
