Verdens største forekomst av det «hvite gullet» ligger under byen Manono i Den demokratiske republikken Kongo. Først kom kineserne, nå vil USA inn.
Litium, metallet som driver el-biler og mobiltelefoner, tiltrekker seg stadig nye stormakter til den nedslitte gruvebyen Manono sør-øst i Den demokratiske republikken Kongo (DRK). Kinesiske Zijin Mining har allerede bygd vei og kraftverk. Nå lover amerikanske KoBold Metals å investere over 1 milliard dollar (rundt 10,5 milliarder kroner). Lokalbefolkningen håper på jobber, men frykter enda et ran av naturressurser, skriver Le Monde.
Kineserne først på plass
Ved Kitololo-bruddet graver hundrevis av småskala-arbeidere etter koltan og kassiteritt fra soloppgang til skumring.
– På gode dager tjener vi over 35 000 kongolesiske franc (rundt 150 kroner), sier 21-årige Floribert, svett og barbeint.
Zijin Mining sikret seg i 2022 rettighetene til litiumfeltet som rommer mer enn 44 millioner tonn malm. Selskapet har åpnet veien til storbyen Lubumbashi, reparert et gammelt vannkraftverk og reist de første stålskjelettene til et kjempestort prosessanlegg.
Les også: Usbekistan satser stort på utvinning av «det usynlige gullet» 🔒
– Vi starter produksjonen i juni 2026, lover direktør Jian Heyuan fra et provisorisk kontor i en skipscontainer.
Amerikanerne følger etter
USAs tidligere president Donald Trump meklende fram en fredsavtale mellom DRK og Rwanda 27. juni og åpnet døren for amerikansk gruvekapital. Tre uker senere signerte California-baserte KoBold Metals en intensjonsavtale om å starte litiumutvinning i Manono. Selskapet vil bruke kunstig intelligens for å jakte flere forekomster i landet.
– Dette er bare første skritt mot en større amerikansk satsing på strategiske mineraler i Afrika, sier en kilde i gruvedepartementet i Kinshasa.
Lokal skepsis
Prest Moïse Kiluba advarer likevel mot overdreven optimisme.
– Myndighetene lover skoler, helse og strøm, men folket ser lite til det, sier han. Han viser til en rapport fra Riksrevisjonen som hevder staten tapte over 120 millioner dollar (omtrent 1,3 milliarder kroner) da litiumlisensen ble solgt billig til kineserne.
Radiojournalist Dieumerci Kabila frykter sosial dumping.
– Jobbene til Zijin betaler under minstelønnen på 14 500 franc dagen. Samtidig holdes miljø- og samfunnsplanene hemmelige. Politikken er å dele kaka mellom eliten, mens sivilsamfunnet holdes utenfor, sier han.
Mens to supermakter kappes om Manonos hvite gull, venter byens 180 000 innbyggere fortsatt på rent vann, pålitelige veier – og på at rikdommen under føttene deres virkelig skal komme dem til gode.
