Kinesiske skip, bøyer og plattformer i Gulehavet utfordrer Sør-Koreas suverenitet og kan få betydning i en eventuell konflikt om Taiwan.
Gulehavet mellom Kina og Sør-Korea utvikler seg nå til en ny geopolitisk brennpunkt. Ifølge Wall Street Journal, har Kina den siste tiden gjennomført provoserende handlinger i området, som bygging av maritime strukturer, militære øvelser og inntrenging i sørkoreansk luftrom og farvann.
I februar forsøkte et sørkoreansk forskningsfartøy å nærme seg en mystisk kinesisk installasjon i havet – en stor oppdrettsbøye plassert ved en oljerigg med helikopterdekk. Fartøyet ble raskt blokkert av to kinesiske kystvaktskip og tre mindre båter, hvor passasjerene truet med kniver. Etter to timer måtte sørkoreanerne snu.
– Kina presser på mot enda en amerikansk alliert, i håp om å svekke evnen til å stå imot, sa Brian Hart ved Center for Strategic and International Studies i Washington.
Militær maktoppvisning i felles sone
Gulehavet er smalt og de økonomiske havsonene til Kina og Sør-Korea overlapper. For over 20 år siden ble det opprettet en midlertidig felles sone (PMZ), men nå har Kina intensivert tilstedeværelsen der.
Les også: Filippinenes geopolitikk: Kinas økte press og USAs rolle🔒
Sørkoreanske myndigheter opplyser at kinesiske krigsskip krysset inn i deres farvann hele 330 ganger i 2024 – tre ganger så mange som i 2017. I tillegg skal kinesiske fly ha krenket sørkoreansk luftrom 130 ganger i fjor.
I mai erklærte Kina et ensidig seilingsforbud i PMZ og gjennomførte store militærøvelser i området med sitt mest avanserte hangarskip, Fujian. Sør-Korea svarte med å sende ut egne skip for å overvåke.
Dual bruk og strategisk betydning
Kina hevder installasjonene i havet er til forskning, men eksperter er skeptiske.
– Bekymringene om at disse plattformene også har militære formål er ikke ubegrunnet, ifølge CSIS, som analyserte satellittbilder av oljeriggen.
Bøyene, som Kina hevder er til værobservasjon, ligger tett plassert og antas av sørkoreanske politikere å være del av et grep for å utøve kontroll snarere enn å samle data.
– Kina har alltid et dobbelt formål med alt de gjør, sa tidligere Pentagon-rådgiver Derek Grossman.
Situasjonen i Gulehavet får ekstra betydning fordi vannveien er strategisk viktig ved en mulig konflikt om Taiwan. Kina vil trolig trenge fri tilgang til området for å kunne bruke sitt missil- og sjøforsvar effektivt. Samtidig ligger den største amerikanske basen i utlandet bare 10 mil unna – på sørkoreansk jord.
Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
