Mens vestlige etterretningstjenester har konsentrert seg om anti-terroroperasjoner, har kinesiske spionaktiviteter vokst kraftig i Vesten siden Ă„rtusenskiftet.
Etter gÄrsdagens nyheter om mulige kinesiske spioner i kjernen av Arbeiderpartiets utenrikspolitiske gruppe, er det passende Ä utforske Kinas overordnede strategi for spionasje mot Vesten. Flere eksperter hevder at disse aktivitetene har pÄgÄtt pÄ hÞy gir i flere tiÄr, mens vestlige makters oppmerksomhet i stor grad har vÊrt rettet mot terrorbekjempelse.
Med et stadig Þkende aktivitetsnivÄ, fortsetter kinesiske spionbyrÄer Ä penetrere Vesten for full styrke. SÄ hva er metodene til kinesiske etterretningstjenester i Vesten? Hvordan gÄr Kinas statssikkerhetsministerium (MSS) frem for Ä rekruttere agenter? Hva kreves av spionene nÄr de fÞrst har blitt en del av Kinas omfattende etterretningsnettverk?
For Ä fÄ noen svar pÄ disse svÊrt relevante spÞrsmÄlene, har Geopolitika konsultert nye og relevante kilder, samt kontaktet ledende internasjonale Kina-eksperter og forskere for kommentarer: Finske Sari Ahro Havrén fra tenketanken RUSI og indiske Jagannath Panda fra tenketanken ISDP.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
