Donald Trumps utspill om Grønland skaper uro i Nato og kan gi Kina nye muligheter, men ikke fordi Beijing ønsker å overta øya. Snarere handler det om at USAs allianser slår sprekker, noe Kina ser som en strategisk gevinst.
Sett fra Brussel har Trumps planer for Grønland vakt sterk bekymring. EUs utenrikssjef Kaja Kallas har sagt at Kina og Russland må ha «en festdag» over et amerikansk press som kan splitte Nato. Trump selv hevder derimot at han handler for å hindre nettopp kinesisk og russisk innflytelse, skriver The Guardian.
– Verdensfreden står på spill! Kina og Russland vil ha Grønland, og det er ingenting Danmark kan gjøre med det, skrev Trump nylig på Truth Social.
Allianser i oppløsning
I Beijing blir Trumps utspill tolket på en annen måte. Ifølge Wang Wen, professor ved Renmin-universitetet, ser mange kinesere dette som nok et eksempel på Trumps aggressive og dominerende stil.
– De fleste kinesere oppfatter dette som enda et uttrykk for Trumps bøllete og hegemoniske opptreden, sier Wang, før han legger til:
– En amerikansk okkupasjon av Grønland vil i praksis bety slutten på Nato. Det ville gledet mange i Kina.
Les også: Tidligere Trump-rådgiver og arktisk kommissær: – Grønlands fremtid ligger hos USA 🔒
Flere analytikere peker på at Kina lenge har sett USAs allianser som Washingtons største styrke. Andrew Small, programsjef ved European Council on Foreign Relations, sier det rett ut:
– Jeg tviler på at én eneste kinesisk strateg har sett for seg at USA skulle annektere Grønland. Det de derimot har fryktet mest, er USAs allianser. Når disse rakner, gir det store fordeler for Beijing.
Motstand i Grønland
Kina har i flere år forsøkt å få fotfeste på Grønland, men med begrenset hell. USA og Danmark har satt foten ned. I 2018 ble et kinesisk statseid selskap stoppet fra å utvide grønlandske flyplasser. To år tidligere ble et kinesisk oppkjøp av en forlatt marinebase også blokkert.
Offisielt sier Kina at landet forsvarer staters suverenitet. Mandag oppfordret Kinas utenriksdepartement USA til å slutte å bruke den «såkalte Kina-trusselen» som påskudd for toll mot Europa.
Drømmen om en polar silkevei
Likevel har Kina vist tydelig interesse. Mellom 2012 og 2017 utgjorde kinesiske investeringer over 11 prosent av Grønlands bruttonasjonalprodukt. I 2018 lanserte Beijing ideen om en «polar silkevei» og beskrev seg selv som en «nær-arktisk stat».
I oktober ble en ny sjørute testet da et kinesisk containerskip seilte fra Kina til Europa langs Russlands arktiske kyst på 20 dager – omtrent halve normal reisetid. Ruten er imidlertid avhengig av samarbeid med Russland.
Ifølge Patrik Andersson ved Swedish National China Centre er Kinas engasjement i Grønland nå svært begrenset.
– Kinesiske selskaper har møtt motstand fra USA og Danmark i årevis, og Beijing har selv bremset interessen. I dag er Kinas tilstedeværelse minimal, sier han.
Trumps Grønland-utspill har dermed ikke åpnet døren for kinesisk kontroll, men kan likevel gi Beijing det de ønsker mest: et svakere og mer splittet Vesten.
Trumps Grønlandsmani: Slik Arktis ble et geopolitisk brennpunkt 🔒
