Midt i økende geopolitisk interesse for Grønland advarer sognepresten i Nuuk mot å redusere øya til et strategisk objekt
Ifølge den slovenske fransiskaneren Tomaž Majcen opplever mange grønlendere utenlandsk retorikk om øya som sårende, snarere enn truende, melder Vatican News.
– Grønlandere vil bli sett som et folk med egen historie, språk, kultur og tro, sier Majcen i et intervju med Vatican News. Intervjuet kan lyttes på under her:
Majcen har vært sogneprest i Kristus Kongens kirke i Nuuk i rundt to og et halvt år. Kirken er den eneste katolske menigheten i hele Grønland, som dekker over to millioner kvadratkilometer og har rundt 56.000 innbyggere. Av disse er om lag 800 katolikker, de fleste bosatt i hovedstaden.
Stillhet med spenning under overflaten
Ifølge presten er stemningen i Nuuk preget av ytre ro og indre spenning. Den økende internasjonale oppmerksomheten rundt Grønlands sjeldne mineralressurser, energi og strategiske beliggenhet i Arktis har ført til mer politiske samtaler i hverdagen.
– Folk her er ikke høylytte. De observerer, lytter og tenker før de snakker. Men politikk diskuteres oftere nå enn tidligere, sier Majcen.
Han beskriver reaksjonene på uttalelser fra utenlandske politikere som preget av stolthet og såret verdighet.
– Når Grønland omtales som eiendom eller makt, oppleves det som et angrep på folks identitet.
Tro og fellesskap som moralsk forankring
Rundt 90 prosent av Grønlands befolkning tilhører den evangelisk-lutherske kirken, som spiller en sentral rolle i samfunnslivet. Samtidig mener Majcen at også det lille katolske miljøet har en viktig funksjon.
– Kirken minner om at land aldri bare er land. Det er knyttet til mennesker, minner, forfedre og framtidige generasjoner.
I en tid der Grønland trekkes inn i stormaktspolitikk, mener han kirkene bidrar med stillhet, tilstedeværelse og etisk refleksjon.
Les også: Kampen om Grønland flyttes bak kulissene
– Når vi snakker om skaperverket som en gave og om menneskelig verdighet, tar vi allerede et tydelig standpunkt mot å gjøre Grønland til et sjakkbrett for globale interesser.
Motstand mot ny avhengighet
Majcen sier den geopolitiske utviklingen kan styrke ønsket om økt selvstendighet, men understreker at grønlenderne er realistiske.
– Uavhengighet handler ikke bare om drømmer, men også om ansvar: økonomi, utdanning og helsevesen.
Det han opplever som tydelig, er motstanden mot å erstatte én form for avhengighet med en annen.
– For mange handler dette om verdighet, kulturell overlevelse og selvrespekt.
Klimaendringer og langsiktig ansvar
Presten peker også på klimaendringene som en konkret og synlig realitet i hverdagen.
– Isen og årstidene endrer seg. Jegere forteller at naturen ikke oppfører seg slik den gjorde før.
Han advarer mot raske beslutninger drevet av kortsiktig gevinst.
– Dette landet lærer oss ydmykhet. Når naturen først er skadet, lar den seg ikke lett gjenopprette.
Majcen avslutter med en tydelig påminnelse:
– Skaperverket er ikke noe vi eier for å utnytte, men noe vi har ansvar for å ta vare på. Politisk og økonomisk må beslutninger tas langsomt, med blikk for kommende generasjoner.
