Høye strømpriser, energikrise og uro i Midtøsten har satt fart i debatten om atomkraft i Europa. Nå åpner EU-topper for at kjernekraft kan bli nødvendig for å sikre både strøm og uavhengighet.
Europa importerer fortsatt over halvparten av energien sin. Samtidig har strømprisene holdt seg høye over tid, skriver Euronews.
Den pågående konflikten i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet har sendt energiprisene opp. Det har igjen synliggjort hvor sårbart Europa er.
I Brussel er energiuavhengigheten nå tilbake på dagsordenen. EU-kommisjonen la nylig frem flere tiltak knyttet til kjernekraft som del av en bredere energiplan.
– Strategisk feil
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen var tydelig da hun talte på et toppmøte i Paris 10. mars.
– Denne reduksjonen i kjernekraft var et valg. Jeg mener det var en strategisk feil av Europa å vende ryggen til en stabil og rimelig energikilde med lave utslipp, sa hun.
Uttalelsen markerer et tydelig skifte fra tidligere politikk. Tyskland stengte sine siste kjernekraftverk i 2023, noe som også i ettertid er blitt kritisert.
– Det var en alvorlig strategisk feil, har landets statsminister Friedrich Merz sagt.
Samtidig viser Frankrike en annen vei. Rundt 65 prosent av landets strøm kommer fra kjernekraft, og landet eksporterer overskudd.
Les også: Kjernekraft står for bare 9 prosent av verdens strøm – laveste på 40 år
Satser på nye løsninger
EU ser nå i økende grad mot mindre, nye typer reaktorer som kan bygges raskere.
Ifølge EU-kommisjonen kan de første slike anleggene være klare tidlig på 2030-tallet. På lengre sikt kan de bidra betydelig til strømforsyningen.
Frankrikes president Emmanuel Macron mener kjernekraft er avgjørende:
– Kjernekraft er nøkkelen til å forene uavhengighet med klimamål, sa han.
Han peker også på økende strømbehov, blant annet fra kunstig intelligens og datasentre.
– Det gir oss mulighet til å bygge opp kapasitet og være i front på teknologi, sa Macron.
Også internasjonalt øker interessen. USA og Japan kunngjorde nylig et prosjekt verdt 40 milliarder dollar (ca. 420 milliarder kroner) for å utvikle slike reaktorer.
Store forskjeller i Europa
EU-landene velger ulike veier. Frankrike planlegger nye reaktorer, mens Belgia vil forlenge levetiden på sine eksisterende.
Italia vurderer å oppheve sitt forbud mot kjernekraft. Også Hellas har startet en ny debatt, til tross for tidligere skepsis.
I Sverige og Finland, som aldri la ned kjernekraften, spiller den fortsatt en viktig rolle i energiforsyningen.
I dag står kjernekraft for rundt 23 prosent av strømmen i EU, og omtrent halvparten av utslippsfri kraft.
Utfordringer gjenstår
Likevel er det flere hindringer. Spørsmål om avfall, kostnader og motstand i befolkningen er fortsatt ikke løst.
Miljøorganisasjoner advarer også mot at kjernekraft kan ta fokus bort fra fornybar energi.
Utbygging tar tid, og kjernekraft vil ikke løse dagens krise på kort sikt.
Samtidig er Europa fortsatt avhengig av import – blant annet av brensel og teknologi.
Til tross for dette peker flere forhold i samme retning.
– Alle forhold ligger nå til rette for å integrere kjernekraft fullt ut i energimiksen globalt, sa lederen for Det internasjonale atomenergibyrået, Rafael Grossi.
Presset fra geopolitikk, høye strømpriser og økende energibehov gjør at EU nå må tenke nytt om sin energiframtid.
