Sju uker etter de overraskende valgresultatene intensiveres jakten på Frankrikes neste statsminister.
President Emmanuel Macron har igangsatt en ny runde med maratonsamtaler i håp om å danne en ny regjering, der han tirsdag møtte representanter fra den uavhengige, sentrumsorienterte gruppen LIOT. Onsdag står det nylig omdøpte konservative partiet, «Det republikanske høyre», for tur. Dette rapporterer Euro News.
Den venstreorienterte koalisjonen, New Popular Front (NFP), som vant flest seter, men som ikke fikk flertall, har avslått å delta i samtalene. Macron avviste mandag kveld NFPs statsministerkandidat, Lucie Castets, en siviløkonom. Presidenten uttalte at en venstreorientert regjering ville true «den institusjonelle stabiliteten» og ikke ville overleve en tillitsavstemning i nasjonalforsamlingen.
Politikere fra sentrum, høyre og ytterste høyre har kunngjort at de vil forsøke å felle enhver regjering ledet av venstresiden.
— Arbeidet fortsetter, og døren er åpen, sa Macron, før han tirsdag kveld tok imot Irlands statsminister Simon Harris ved Élysée-palasset.
Macron uttrykte også at han ønsker «alle som ønsker å fortsette å arbeide i landets beste interesse» velkommen.
Det ytterliggående venstrepartiet France Insoumise truer med å starte riksrettsprosedyrer. Selv om det ikke er et juridisk krav at Macron må utnevne en statsminister fra det partiet som vant flest seter, har NFP insistert på at kandidatene skal komme fra deres rekker.
Les også: Over 220 kandidater trekker seg før andre valgrunde i Frankrike
Koordinatoren for France Insoumise, Manuel Bompard, betegnet Macrons kommentarer som et «uakseptabelt anti-demokratisk kupp» og oppfordret til demonstrasjoner 7. september.
På venstresiden viser Pierre Jouvet fra Sosialistpartiet til en splittelse i meningene, og sa at deres tilhengere ikke planlegger å delta i protestene.
— Nødsituasjonen ligger i debatten, i den politiske diskusjonen, uttalte Jouvet i et intervju med France Info, selv om han er dypt bekymret over Macrons beslutning.
Med Paralympics’ åpningsseremoni onsdag kveld og Macrons besøk til Serbia mot slutten av uken, blir utnevnelsen av den fremtidige statsministeren stadig mer presserende.
Den avgående regjeringen under statsminister Gabriel Attal har administrert løpende saker i mer enn 40 dager – en situasjon uten sidestykke siden etterkrigstiden. Dessuten tikker klokken mot 1. oktober, da nasjonens avgjørende budsjettplan for 2025 må legges fram for parlamentet.
Fraværet av en dominerende politisk blokk er uhørt i Frankrikes nyere politiske historie, og det ser ut til at landet er på vei mot et hengt parlament der ingen av de tre blokkene ønsker å danne en koalisjon.
Frankrike opplever katastrofal hvetehøst – den verste på 40 år
