Stormaktsrivalisering har flyttet økonomi fra markedet til maktpolitikken. Spørsmålet er hvordan mellommakter kan beskytte seg uten å splitte verdenshandelen i blokker.
Kyoko Hatakeyama er professor i internasjonale relasjoner ved Graduate School of International Studies and Regional Development ved University of Niigata Prefecture. Hun har en mastergrad og doktorgrad fra Macquarie University i Australia. Før hun tiltrådte denne stillingen, arbeidet hun som forskningsanalytiker i Japans utenriksdepartement og som universitetslektor ved Kansai Gaidai University. Hun har også vært stipendiat ved Asia Society, Japan Forum for International Relations og Nakasone Peace Institute.
Hatakeyamas forskning er primært rettet mot regional sikkerhet i Asia, maritim sikkerhet i Indo-Stillehavsregionen, Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk samt økonomisk sikkerhet. Blant hennes nyere publikasjoner er: Analysing Japan and Australia’s bilateral and multilateral diplomacies towards the order in the Indo-Pacific region: The nature of the threat and the proximity [på japansk], Journal of International Politics, nr. 212, s. 145–161, mars 2024; samt Japan’s Evolving Security Policy: Militarisation within a Pacifist Tradition, Routledge, mars 2021.
Det globale handelsregimet har gått igjennom store forandringer over de siste tiårene, hvor økonomiske avhengigheter i større og større grad brukes som politiske instrumenter. Ikke bare har Beijing vist seg mer enn villig til å bruke sin kontroll over essensielle deler av internasjonale forsyningskjeder, og Trumps løse toll-fingre, brukes som geoøkonomiske våpen, står verdens handelsregime ved et potensielt nytt veiskille.
Det globale handelsregimet har gjennomgått store endringer det siste tiåret, der økonomiske avhengigheter i økende grad brukes som virkemidler for å presse fram politiske innrømmelser – ofte omtalt som geoøkonomi. Beijing har ved flere anledninger vist seg villig til å utnytte sin kontroll over sentrale deler av de internasjonale forsyningskjedene som pressmiddel. Også USA gjør dette i økende grad, ved å bruke sin dominerende økonomiske posisjon – spesielt gjennom Trumps løse bruk av tollsatser – til å tvinge fram konsesjoner.
Som følge av dette står verdens handelsregime ved et potensielt nytt veiskille med ukjente konsekvenser for de mindre sterke aktørene. Spesielt mellommakter som er avhengige av internasjonal handel og åpne markeder for økonomisk vekst og velstand, befinner seg i en sårbar situasjon. Hvor alvorlig er det, og hva kan mellommaktene gjøre for å forbedre sin posisjon?
Som en av Japans fremste eksperter på økonomisk sikkerhet har professor Hatakeyama satt seg ned med Geopolitika for å diskutere disse utfordringene.
Les også: Fra pasifisme til realpolitikk: Japans geopolitiske oppvåkning 🔒
– Hvorfor har økonomisk sikkerhet blitt et så viktig tema – ikke bare i Japan, men også i den vestlige verden og ellers?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
